Ordet
blokking er nytt i mitt vokabular, jeg har alltid dampet og strukket plagg i form etter strikking. Men jeg har heller aldri vært noen stor sjalstrikker, og når det gjelder sjal er det blokking som gjelder nå, det har jeg fått med meg. Jeg vet forresten ikke om jeg liker ordet blokking i denne sammenhengen, jeg syns det er mer riktig å si strekke. Man blokker ut sko, og man blokker ut årer, men her spenner man ut et strikket sjal og strekker det i form.
Vanligvis skyller man sjalet opp, klemmer ut vannet, legger det flatt og bruker nåler for å holde det i form mens det tørker. Slik gjorde jeg også på Haruni-sjalet mitt, men det er litt dillete og temmelig plasskrevende, så jeg har funnet en enklere metode, kall det gjerne latmannsmetode. Da jeg la bildet over på Ravelry, fikk jeg et par kommentarer på min kreative metode, men effektivt var det iallefall, slik så sjalet ut før blokking:
Og slik så det ut etter. Jeg tviler på at latmannsmetoden er like god på alle typer sjal, men her gikk det greit, sjalet ble temmelige mye større og bladmønsteret trer fram.
Sjalet er
Kiri, og det er mitt første ordentlige sjal med hullmønster. Jeg har strikket det i 2-tråds Sjølingstadgarn på pinner nummer 4. Jeg er ingen fan av veldig store sjal, så jeg strikket bare tolv mønsterrapporter før avslutningskanten.
Det er mye enklere å forholde seg til klesklyper enn knappenåler, så nå henger neste sjal på snora:
Kaanan Shawlette. Dette tror jeg også blir bra. (Men blir jeg en riktig stor sjalstrikker skal jeg kjøpe meg en vaier til å spenne opp sjalet med).
