Rødt - ny dille?

Helg og sommervarme i sør! Hagen begynner å bli grønn, og innimellom luking av skvallerkål og løvetann, har jeg sittet i skyggen og strikket noen runder på Kirisjalet mitt. Det Buggarøde garnet kler det grønne!



Jeg kjøpte nye røde sko tidligere i vår, men hadde ingenting rødt som passer til. Annet enn garn da! Lua Greenery beret var rask å strikke, men jeg tror den skal få ligge til høsten. Kirisjalet blir nok liggene med pinnene i ei stund det også.



Den røde dilla varte til jeg fikk disse lilla hesplene i posten. Nå jeg lagt opp til Amelia, ei nydelig jakke jeg har hatt lyst til å strikke lenge.

Tankestreg og andre striber

Mønsteret Tankestreg er fra Geilsk. Garnet er Geilsk 3-trådet bomuld og uld. Anbefaler begge deler. Det er ingen montering på plagget, kun noen tråder å feste. Temmelig tankeløs (og litt kjedelig) strikk fram til fellingene på skjørtet, men et ypperlig ha med seg rundt strikketøy. Noen tankeløse strikketøy må man ha på gang.

 

Plagget ble fint og mykt og akkurat litt melert, sånn jeg liker det. Det gikk med 150 gram garn totalt, men det holdt akkurat ikke med et nøste av hver stripefarge, så jeg sitter med mye restegarn. Jeg strikket størrelse seks år, pinner nummer 3,5 på ballongskjørtet, 2,5 på toppen, siden kusina som skal få den er ganske slank.

Kjedelig bakfrabilde, men kusina på seks kledde kjolen godt. Den hadde akkurat passe tunikalengde, kjoler skal ikke være så lange at de er i veien når fine og tøffe jenter skal ut å leke.



Jeg liker stripestrikking. Prosjektet under var egentlig et restegarnsprosjekt, men jeg kjøpt et turkis nøste babyull fra Rauma for å live den litt opp.

Mønsteret heter Viggo og er fra Drops. Egentlig et greit mønster, men utrolig kronglete å strikke på alle vrangbordene etterpå. Sju vrangborder tilsammen, det blir mange masker å plukke opp, og altfor mange tråder å feste.

Jeg strikket størrelse ett til halvannet år, men etter å ha konferert med venner som har barn i riktig alder, skjønner jeg at den vil passe bedre til en baby mellom seks til ni måneder.

Konklusjon: Jeg anbefaler ikke akkurat denne oppskriften altså. Det fins mange fine mønster på små babyvester, neste gang blir det en av de uten mye unødvendig småplukk. Men en rød hjerteknapp, det skal neste prosjekt også få.

Kretadøgn

Stort bedre enn dette blir det ikke. En god kopp kaffe, ei spennende bok og selvsagt et bedre strikketøy. Vi har tilbrakt ei deilig ferieuke på Kreta. Jeg leste fantasy, mannen leste Øya. Neste gang skal vi utforske øya litt mer, denne ganga ble det flest late dager i varmen.

For en utsikt å strikke til! Sokkene måtte selvsagt prøves da de var ferdige, men den slags bruker man ikke i varmen, så de havnet raskt i kofferten igjen. Sokkene er Sirkelsokker, mønsteret er gratis på Ravelry. Det var et veldig greit mønster å strikke, et av de beste tåopp-mønstrene jeg har prøvd. God passform, men mønsteret gjør dem litt trange over hælen til min fot.

Endelig kom litt av Arwettagarnet mitt til anvendelse. Det er ikke et favorittgarn, til det knirker det for syntetisk, men fargene er fine. Det gikk med 75 gram garn på pinner 2,5.

Alltid beredt!

Som gammel speider er jeg alltid beredt for et artig lite strikketøy, særlig når jeg får prøvestrikke for Torirot. Heldigvis har jeg ei lita speiderjente å strikke til også. Pluss for at mønsteret har diagram med alfabetet og skjema som passer med masketallet å skrive dem inn i, så kan man skrive sitt eget valgspråk om man vil. Garnet jeg valgte er tynnere enn garnet i oppskriften, jeg strikket derfor den største størrelsen. Lua sitter veldig godt på hodet, men er litt liten til mitt. Super form på øreklaffene. Denne lua bør enhver speider ha i garderoben.

 

Garn: Daletta, her snakker vi fortsatt ekte 70-tallsgarn ispedd nyere rester. Pinner nummer 3,5. Mønsteret finner du her.

Marius - et slags pauseinnslag

Dette er min første Mariusgenser, strikket til en liten familievenn på fire. Jeg håper den passer, fireåringen er lang og smal, så det var ei lita utfordring å finne riktig størrelse, sælig siden har bor helt i Bergen og det ble vanskelig å prøve underveis. Modellen er vid og kort, jeg valgte derfor å bruke masketall til størrelse fire år og lengden til åtte. Jeg har strikket i Peer Gynt på pinne 3,5. Peer Gynt er et godt garn å strikke med og det gir gode varme plagg, veldig synd at fargeutvalget er heller kjedelig, den blå fargen jeg har strikket i er dessverre utgått.



Mariusluer har jeg strikket noen stykker av. Lua er til nevøen på åtte, og han har selv valgt farger. Den er strikka i Tynn alpakka og Babysilk fra DSA. Egentlig holder jeg på å krympe lageret mitt av alpakkagarn, men det sniker seg inn et og annet nøste likevel, så det blir aldri helt tomt. Jeg liker ikke alpakka selv lenger, garnet røyter og siger og er langt fra så varmt som ordentlig ullgarn, men ungene liker det, og luer i alpakka er myke og klør ikke. Fornøyd nevø altså, så da er jeg fornøyd også.



Bitten Eriksen som laget Mariusmønsteret og jeg har en ting til felles: vi liker Setesdalskofta. I mitt pågående prosjekt, den rosa elgekofta, har jeg byttet ut den ene borden i mønsteret med en bord fra Setesdalskofta, jeg syns den kler de rosa elgene. Jeg nyter hver maske på denne jakka, syns det blir så fint. I løpet av helga håper jeg å begynne på rundfellingen, håper jeg har regnet riktig. For å regne ut mønsteret på rundfellingen brukte jeg regneprogrammet exel, et helt greit program å bruke til sånne ting. Garnet jeg strikker i er 2-tråds Sjølingstadgarn. Mønsteret er fra boka Kofter, men som jeg skrev i forrige innlegg; jeg har gjort en del endringer. Fortsettelse følger.

Rosa elger i kø

Årets påskestrikketøy er kofta Elger i kø fra boka Kofter av Kristin Holte. Jeg liker boka veldig godt, spesielt godt liker jeg måten hun inspirerer til å ta i bruk strikketradisjonen for å lage egne ting.

Min inspirasjon er forsidejakka med rosa elger på. Syns den er tøff. Riktignok ligner elgene på reinsdyr, men i boka har hun med et elgdiagram for de av oss som ønsker å være mer naturtro. Elgdiagrammet i kofta har jeg funnet igjen i gamle mønsterborder fra Husfliden.
                


Som vanlig gjør jeg ganske mange endringer på kofta mi. Jeg strikker rundt, ikke fram og tilbake, og jeg har valgt rundfelling, ikke isydde ermer. Slike endringer medfører en del regning, så i formiddag har jeg sittet og regnet ut hvor ofte jeg må felle og hvor mange masker hver felling for at elgmønsteret skal gå opp. Regneprogrammer er kjekke greier. Men nå: ut i sola!
Fortsatt god påske til deg også.
 

Sokkestrikking for oss litt late

Sokkene er Monkey, et mønster av Cookie A. De er strikket i Wollmeise på pinne nummer 2. Det var meningen dette skulle bli halvvanter, men jeg så ganske fort at de ville bli for vide. Da passa det ganske godt at mønsteret på disse sokkene dukka opp, og halvvanter ble halvsokker.

Halvsokker er praktisk på flere måter, de er kjekke å strikke for oss som blir litt lei av gjenta for mange mønsterrepetisjoner, de er veldig praktiske i bruk, og de er smarte når man har litt lite garn. Jeg fikk akkurat nok garn til disse!
Jeg prøvde meg på ei ny tåfelling denne gangen, den fungerte jo den også, så jeg kommer til å strikke på denne måten igjen. Disse sokkene skal jeg ha sjøl, lavendel er den lekreste fargen jeg vet. Flott mønster forresten, det kan jeg anbefale.

Jeg fikk et spørsmål i en kommentar om man kan strikke ermene på en genser lenger. Ja, det kan man! Da plukker du opp masker over for eksempel vrangborden, klipper vrangborden av og strikker nedover på ermet til passe lengdet. Jeg gjorde det ofte på den måten på ungenes gensere og ulbukser når de begynte å bli korte. Utslitte vangborder kan også byttes ut ved å strikkes på nytt ovenfra og ned.
Jeg bruker samme metoden når sokkene mine er utslitt. Fordi jeg ikke er altfor glad i å strikke sokker, bruker jeg vrangborden om igjen, men strikker ny fot. Jeg håper bildet under er beskrivende nok for å vise metoden.
 

Til disse sokkene var jeg så heldig å ha litt sokkegarn igjen, men siden det ikke var nok, supplerte jeg med litt Arwetta i en passende farge på hælen og tåa. Jeg er veldig fornøyd med metoden, miljøvennlig er den også.

Rundstrikka restegarnsgenser

Den rundstrikka restegarnsgenseren er ferdig. Den er strikka av Vamsegarn, Fritidsgarn, Lopi og noen navnløse rester. Jeg fikk et spørsmål om hvordan jeg strikka den, så jeg skal forsøke å forklare. Dette er ingen oppskrift, jeg har bare kopiert og utfylt mine utregninger og notater fra prosjektet på Ravelry.

Strikkefastheten min var: 14 m = 10 cm. på pinne nummer 6. Jeg strikker alltid prøvelapp!
Overvidde på genseren er 107 cm. Ca. størrelse L.

Jeg begynte å strikke på toppen med å legge opp 60 masker på pinne nummer 5,5. Vrangbord ca. fire cm.

Etter vrangborden byttet jeg til pinne nummer 6 og glattstrikk. Første omgang la jeg ut 1 m hver 2 maske (går ikke helt opp, mangler to økninger) = 88 m.
Omg 2-4: rett.
Omg 5: la ut 1 m. hver 11 m, tils. 8 økninger.
Omg 6-8: rett.
Omg 9: la ut 1 m. hver 6 m, tils 16 økninger.

Jeg la ut 136 masker: 8 masker 1 gang, 16 masker hver 4. runde 8 ganger.
Totalt 9 ganger = 224 masker

Jeg delte til ermer og bol når arbeidet målte totalt 25 cm. Under hvert erme la jeg ut 10 masker (både på bol og ermer).

Masketall ermer topp: 57 masker. Jeg felte 2 masker hver 8. omg til 42 masker. Vrangbord. Total ermlengde: 50 cm.

Masketall bol: 150 masker. Vrangbord. Lengde fra ermhull: 44 cm.

Restegarnet av restegarnet, holdt jammen til ei ribbestrikka lue. Jeg brukte målene og fellemetode på min egen oppskrift på ribbestrikka lua, men masketallet var bare 80 masker, siden garnet var tykkere enn garnet i oppskriften. 

Perlestrikka garnsluk

Til denne genseren har jeg brukt vellagret garn i tykke kvaliteter som Fritidsgarn og annet ymse. Jeg brukte masketall fra en Raumamodell jeg strikket til mannen i fjor, og improviserte underveis. Jeg valgte å strikke perlestrikk og raglanfelling, enkelt og greit.

Strikkefasthet: 12 masker på 10 cm. på pinner nummer 6. Vekt på ferdig genser er 550 gram. Mannen ble veldig fornøyd, og da er jeg det også.



Siden jeg hadde mer tykt garn igjen, gikk jeg løs på en til. Denne gangen bruker jeg mest Vamsegarn, men også Fritidsgarn, litt Lopi og andre rester. Jeg strikker fra toppen og ned, velger farger fra lyst til mørkt og markerer hvert fargeskift med ei grønn stripe. Målet er å bruke opp alle tykke rester. Resultatet blir forhåpentligvis en god varm genser til utebruk.

Sokker med små grønne menn

Gode gamle strikkebøker blir både titt og ofte tatt ut av bokhylla. Til sokkene med små grønne menn har jeg brukt bøkene Norske strikkemønster i gammel utgave av Annichen Sibbern og Rutemønster fra 1945 av Else Poulsson. I begge bøkene er det mange fine mønsterborder. Mann og kone-border er jo klassiske mønstre, her har jeg bare brukt mennene. På undersida av sokkene har jeg strikka rutemønster.



Det er lange mønsterspenn i noen av mønsterne, jeg valgte å strikke fast trådene på omgangen etter. Jeg kunne ha slynget tråden underveis også, det ville gitt finere resultat, men nye teknikker må jo testes. Jeg har brukt rødt og grønt Sisu og svart Arwetta. Arwetta er litt tynnere enn Sisu, det er kanskje derfor trådene syns såpass godt?

Huskelapp: Masketall 68 på vrangborden, 70 på resten. Pinner nummre 2,5. Klassisk sokkeoppskrift. Fordi jeg strikket ruter på undersida foten, var det ikke nødvendig at mønsteret gikk opp med masketallet. Men neste gang skal jeg huske å markere ei midtsmaske på oversida foten, før hælen. Og hvis jeg gidder skal jeg speilvende den ene sokken også.



Her sør skinner sola, en forsmak på våren.