Her er de ferdige genserne, strikket fra toppen og ned som jeg beskrev i forrige innlegg.
Den øverste er Driftwood, designet av Isabell Kraemer. Jeg har stikket i Symre fra Telespinn, et nytt og veldig positivt garnbekjennskap. Jeg strikket på pinner nummer 4 for å få tilnærmet lik strikkefasthet som mønsteret (jeg blir litt lat om sommeren, gidder ikke regne om masketallet). Underveis tenkte jeg at garnet burde vært strikket på tynnere pinner, og var redd det skulle bli veldig slafsete. Resultatet ble en akkurat passe deilig og myk og god og varm genser, akkurat sånn som jeg liker best faktisk. Jeg liker best ull, sånn ordentlig ull, helst norsk. Telespinn sitt garn er i mohair, men fra norske geiter, og garnet er spunnet langt inni Telemark. Symre har veldig fin glans, som mohair kan ha, men det ble også overraskende mykt, mykere enn ull. Til sammen gikk det med 300 gram garn til genseren.
Prosjektet Driftwood anbefales også, jeg har strikket ganske slavisk etter mønsteret, siden dette var min første genser med formstrikkede ermer.
On the beach er veldig likt mønsteret til Driftwood, men har v-hals, designeren er den samme. Jeg strikket genseren på fem dager, måtte bare strikke ei stripe til og ei til... Jeg har strikket i garn jeg har ruget på veldig lenge, det er spunnet på Sjølingstad av ull og silke, og er et ganske lett garn, men litt matt i fargen som silke ofte er. For å utnytte garnet strikket jeg stripene 50 gram, det ble 29 omganger. Stripene er i to forskjellige lillafarger. Akkurat de to stripene ble jeg veldig fornøyd med, jeg strikket en veldig lik genser i min ungdom, den genseren ble helt slitt ut.
On the beach er strikket på pinner 4,5 og det gikk med litt over 300 gram garn. Jeg strikket genseren lett innsvinget, og ja, det blir flere sånne.