Driftwood og On the Beach

Her er de ferdige genserne, strikket fra toppen og ned som jeg beskrev i forrige innlegg.

Den øverste er Driftwood, designet av Isabell Kraemer. Jeg har stikket i Symre fra Telespinn, et nytt og veldig positivt garnbekjennskap. Jeg strikket på pinner nummer 4 for å få tilnærmet lik strikkefasthet som mønsteret (jeg blir litt lat om sommeren, gidder ikke regne om masketallet). Underveis tenkte jeg at garnet burde vært strikket på tynnere pinner, og var redd det skulle bli veldig slafsete. Resultatet ble en akkurat passe deilig og myk og god og varm genser, akkurat sånn som jeg liker best faktisk. Jeg liker best ull, sånn ordentlig ull, helst norsk. Telespinn sitt garn er i mohair, men fra norske geiter, og garnet er spunnet langt inni Telemark. Symre har veldig fin glans, som mohair kan ha, men det ble også overraskende mykt, mykere enn ull. Til sammen gikk det med 300 gram garn til genseren.

Prosjektet Driftwood anbefales også, jeg har strikket ganske slavisk etter mønsteret, siden dette var min første genser med formstrikkede ermer.



On the beach er veldig likt mønsteret til Driftwood, men har v-hals, designeren er den samme. Jeg strikket genseren på fem dager, måtte bare strikke ei stripe til og ei til... Jeg har strikket i garn jeg har ruget på veldig lenge, det er spunnet på Sjølingstad av ull og silke, og er et ganske lett garn, men litt matt i fargen som silke ofte er. For å utnytte garnet strikket jeg stripene 50 gram, det ble 29 omganger. Stripene er i to forskjellige lillafarger. Akkurat de to stripene ble jeg veldig fornøyd med, jeg strikket en veldig lik genser i min ungdom, den genseren ble helt slitt ut.

On the beach er strikket på pinner 4,5 og det gikk med litt over 300 gram garn. Jeg strikket genseren lett innsvinget, og ja, det blir flere sånne.

Om å strikke genser fra toppen

Genialt, det er det det er!
Den beige og brune genseren er strikket etter mønsteret til Driftwood. Jeg har fulgt mønsteret slavisk siden det var en ny strikkemåte for meg. Da genseren var ferdig, hadde jeg kun noen tråder å feste, ellers ingen montering, genialt det også. Driftwood var så morsom å strikke, at jeg straks måtte begynne på en til, denne gangen on the beach av samme designer. Det er samme prinsipp på dette mønsteret, men genseren har v-hals.

Begge mønstrene var veldig enkle å følge, men jeg strikket on the beach litt innsvinget, istedenfor A-form.

Prinsippet med å formstrikke genseren fra toppen etter dette prinsippet, vises ganske greit på underveisbildene:



Man begynner med å legge opp masker til hals (nakke), strikker fram og tilbake og legger ut masker til skuldrene. Det er genialt enkelt å prøve genseren underveis, slik at man eventuelt kan justere med færre eller flere masker eller omganger om det trengs.



Når skuldrene er strikket, begynner man å øke masker til ermene. Dessuten legger man ut masker til halsringing, eller til V-hals om man vil.



Før man deler til ermer og bol, legger man ut noen flere masker til bolen. Under ermene legger man også opp masker. Ermer og bol strikkes hver for seg. Jeg strikker som regel ermer først, det er tyngre å strikke ermer når bolen er ferdig, da er det så mye strikketøy å snu i fanget for hver omgang.



On the beach er stikket med bredere striper enn Driftwood. Jeg har strikket i garn fra lageret mitt, men jeg hadde ikke så mye av hver farge, derfor måtte jeg veie og beregne litt underveis. Jeg hadde 200 gram mosegrønt (i to innfarginger, men det så jeg først etterpå...) 50 gram av den sterke lilla, og 100 gram av den andre lillafargen. Jeg beregnet derfor at stripene skulle bli ca 50 gram brede for at de skulle bli like, og for å utnytte garnet.




Etter at stripene var ferdige, strikket jeg bare til det var slutt på det mosegrønne garnet, sa jeg at prinsippet var genialt?

Begge genserne er ferdige, men sluttbilder er vanskelige å få tatt, kanskje de kommer senere? Jeg kommer til å strikke flere gensere på denne måten, det var en utrolig morsom måte å strikke på. Noen endringer kommer jeg nok til å gjøre; jeg vil legge opp færre masker i nakken, dessuten vil jeg legge opp flere masker til ermene og litt færre til bolen, slik at genseren passer min kropp bedre.

Prosjektet anbefales, men pass deg, jeg tror det er vanedannende!

Retrojakke i Finull

Retrojakka er fullført. Mønsteret er Mod. 213-4 fra Rauma. Jeg har strikket i Finull på pinner nummer 3 og 3,5.



Fordi det å sy i ermer er ikke en favorittsyssel, har jeg strikket raglanfelling. Jeg er stor fan av raglanfelling, både fordi det er enkelt å strikke og plaggene gir god passform. Denne gangen lykkes jeg ikke helt med masketallet, jakka ble for vid i halsen. Jeg oppdaget det for seint, jeg skulle ha prøvd litt mer underveis i stikkingen og plukket opp færre masker langs halsen.



Ellers er jeg godt fornøyd. Jeg syns mønsteret er passe retro, fargene er fine, spesielt godt liker jeg det beigemelerte garnet. Det gikk med seks nøster beige, to nøster rødt og et nøste av brunt og gult, totalt veier jakka 400 gram. Finull er drøyt, det er ikke noe garnsluk, men jeg velger å strikke med litt tykkere pinner enn anbefalt. Jeg liker at det er litt løst strikket, plaggene blir mykere da.

 

Det er forresten kommet mer Finull i hus. Husfliden i byen solgte ut mange farger til 10 kroner nøstet fordi de ikke har plass til å ha hele fargespekteret i Finull. Synd for meg som kunde at de ikke har plass til alle fargene i butikken, men flaks at jeg fikk kjøpt så mange nøster for en billig penge. Nå blir det retrogul jakke også.