Ferdige nystrikka selbuvotter

Jeg har ikke mye strikketid nå i førjulstida, men i går kveld fikk jeg sneket meg til litt tid til å feste tråder, og i dag morges fikk jeg dampet og tatt bilder. Det første selbuvotteparet er endelig ferdig.

Mønsteret heter Vott med stjerner og kvister og er fra boka Selbuvotten som jeg har skrevet om nylig. Det vil si, jeg har selvfølgelig gjort noen endringer, jeg er ikke god på å bruke mønster slavisk, jeg har brukt et annet mønster til tommelen og inni hånda. Underveis var jeg bekymret for om tommelen var plassert for langt ned på hånda, men det ser ikke slik ut. Votten sitter bra den. Vottene er strikket i 3-tråds Sjølingstadgarn på pinner nummer 3, og er blitt tykke og gode. Neste par blir i litt tynnere garn.

Og i hagen blomstrer det fortsatt. Ringblomstene holder stand mot regn og vind. Frostnettene har de klart seg gjennom også.

Antikvariater er flotte greier

Jeg leter ofte etter gamle håndarbeidsbøker hvis jeg skulle slumpe over et antikvariat. Denne boka har jeg hatt ei god stund, og jeg plukker den fram med ujevne mellomrom for å lete etter fine gamle mønster. Dette er ei svensk bok utgitt i 1987. Forfattteren er Lena Nessle.

Vottene på bildet er gamle votter fra samlinga mi, hullete og fæle inni, men med en fin blomst på forsida, snøfnuggene på fingrene liker jeg også. Og så har den en fin vrangbord.

I boka er det bilder av mange flotte gamle strikkeplagg fra Nordiska museet. Her er votter, gensere og strømper. Jeg holde på med barnevotter, planen er å hekle en kant nede etterpå.



Men disse kan jeg også tenke meg å strikke etterhvert. Blomstervottene vil bli flotte i svart og rødt.

Ny bok om selbuvotter

Jeg koser meg med ny strikkebok Selbuvotten fra Samlaget. Jeg er veldig glad i selbuvotter, og har strikket mange par tidligere. Jeg har ei samling gamle votter som jeg bruker som utgangspunkt for å strikke nye. De kan du lese mer om her.

I Selbuvotten er det flere mønster som er nye for meg. Akkurat nå strikker jeg votten på forsida av boka, det er et kjempefint mønster som er veldig greit å strikke. Problemet med vottemønsteret er at det markerer litt for tidlig at man skal ta av til tommel, det burde vært strikket noen omganger til. Men vottene er ikke helt ferdige ennå, så vi får se hvordan det blir til slutt.

Dette blå votteparet strikket jeg for noen år siden i Raumas gammelserie. Jeg er veldig fornøyd med vottene, garnet var godt å strikke med, mønsteret syns jeg er vakkert, de er blitt passe store og vottene har tålt å bli brukt. De er blitt akkurat behagelig tovet inni hånda. Flere sånne!



Her er noen av mine gamle votter, jeg har tatt vare på votter med forskjellig mønstre, både inni hånda og utenpå. Dessverre litt lite bilde, jeg må visst få tatt noen nye.

Kan det bli for mye snakk om engler...

Denne lille engelen liker i alle fall jeg veldig godt. 5-åringen som hadde den med hjem fra barnehagen da han var liten (nå er han jo stooor). Han fikk nok litt hjelp med gipsen og glorien, men ansiktet har han definitivt tegnet selv, søtere kan det ikke bli.
Engelen er laget av en kjegle som det er festet gips rundt. Hodet er ei papirkule, håret er noen tråder tråd med sølv i, og som glorie er det brukt gullpiperensere. En gang hadde den også vinger av aluminiumsfolie, men de er falt av...



Denne engelen har jeg laget. Hodet er tovet av kardet ull, vingene er tovet hobbyfilt (fra museumsfabrikken), håret er lin og kjolen har jeg strikket av Vivaldi fra Drops. Enkelt arbeid, men den kan selvfølgelig pyntes opp.
Vil du se noen riktig fine strikka engler, ta en titt på Olavas blogg.

Strikk i farger - grønt er skjønt

Grønt er en av de fargene jeg har strikket desidert mest i. Jeg fant både det ene og det andre i skuffer og skap da jeg begynte å lete, så dette innlegget blir langt. Jeg fant fire skjerf, en hals, to vottepar, pulsvarmere, tre luer og to gensere. Grønt kan være så mangt, grønt finnes i mange nyanser: Grønt er skjønt og håpet er lysegrønt. Jeg er mest glad i den syrlige eplegrønne, men lindegrønt har jeg også brukt litt av.



Luer til ungene og meg selv. Fra venstre: Ribbestrikket lue i 5-tråds lamull er perfekt for småen til barnehagebruk. Heklelua er i Raumas Vamsegarn, den skal bli julegave, men jeg sier ikke til hvem. Vottene er gamle, strikket i Finullgarn, de var blitt så slitt at jeg måtte strikke ny hånd til dem, hånda er plommefarget. Lua til høyre er strikket i hullmønster i Drops Alpakka. Og til slutt pulsvarmerne som er helt enkle, men varme i Tynn alpakka.



Hals og votter til mannen. Halsen er i restegarn, strikket for mange år siden. Vottene er i tre-tråds Raumagarn, egentlig litt for tykt garn for selbuvotter. Jeg fant tre votter. Jeg strikket nemlig først to, en til hver hånd, men så mista han den ene, og jeg strikket en ny, men da dukket den mista votten opp igjen!



Et par gensere har jeg også strikket meg i grønt. Den gule og grønne er kun for hagebruk, den hullmønstrete ble til under strikke-OL for noen år siden. Ermene er i Alpakka fra drops, bolen i to-tråds Sjølingstadgarn. Hekleskjerfet er 9-åringen sitt, det syns ikke på bildet, men det må repareres.

Og til slutt en krage i Faerytale fra Du store Alpakka. Litt for knall i fargene, men deilig varm. Har strikket en til i svart, den har jeg brukt veldig mye.



Vil du være med på fargeleken? Finn fram det du selv har strikket eller heklet i grønt og lag et blogginnlegg, eller meld deg inn i denne gruppa på Flickr. Du må gjerne låne knappen. Skriv en kommentar under her, så lenker jeg til innlegget ditt.

Rullestolvotter

Min mor har et praktisk hjelpemiddel, nemlig en elektrisk rullestol. Hun har et panel på høyrehånden som hun styrer med, men det er litt upraktisk med vanlige votter om vinteren. Derfor fikk hun votter til jul for et par år siden, helt vanlige votter, men med hull til hånd og tommel slik at det blir lettere å styre. Styrespaken kan hun legge inni votten.

Vottene er strikket i dobbel Tynn alpakka fra Du store alpakka. Jeg la opp 40 maske på pinner nummer 5 (hvis jeg husker riktig). Jeg laget ikke kile til tommelen, (men det kunne jeg godt ha gjort). Etter tommelen strikket jeg vrangbord 1 1/2 cm over maskene inni hånda og felte av. Jeg la opp til ny vrangbord som overlappet den andre, slik at det ble mulig å få ut hånda. På tommelen gjorde jeg det på samme måten.



Vottene har vært i bruk i et par år, og de fungerer de! Men moren min anbefaler litt større overlapping inni hånda. Jeg ser at jeg med fordel kunne strikket vrangborden på tynnere pinner.

I prinsippet kan man gjøre det på denne måten med enhver votteoppskrift. Disse er laget til rullestol, men de kan da saktens være nyttige for andre også. Om man skal fiske, fotografere, eller tørke nesa på de søte små.

Enkle flettevotter og lue til tolvåringen

Tolvåringen ønsket seg nye votter med lue til. Hun er ikke glad i garn som stikker, så settet er strikket i Karisma fra Garnstudio.

Vottene har jeg improvisert. Dette er ingen oppskrift, mer en huskelapp i forhold til masketall, men jeg gjorde omtrent slik: Jeg la opp 40 masker til vrangbord. Strikket flette over 6 masker, 4 vrange masker på hver side av fletten, flettinger hver 8. omgang. Samtidig la jeg la ut 10 masker til kile til tommelen (3 masker mellom økningene). Satte 13 maskene på tråd til tommel og la opp tre masker over tommelen. Jeg felte to masker i hver side annenhver omgang. 18 masker på tommelen.

Det blir nok flere par votter i høst, men skal jeg strikke disse igjen, vil jeg nøye meg med to vrange masker på siden av fletten, og de ville kanskje blitt tettere og litt mer spennende i perlestrikking? Jeg strikket på pinner nummer 3,5, men kunne nok gått ned et halvt nummer og heller lagt opp fire flere masker. Men passformen ble veldig bra.



Lua er strikket etter mønsteret jeg laget i vinter, men siden den er strikket i tynnere garn, er den blitt mindre i størrelsen. Akkurat slik tolvåringen bestilte den.

Vinnerne av lotteriet mitt er trukket og vil bli annonsert straks den hvite premielua er ferdig heklet!

Til slutt vil jeg takke for tilbakemeldinger og ideer til bruk av uvenngarnet. Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva det blir, og om det blir noe, for det er riktig som torirot sier, man får nesten støt av å se på det! Hvordan blir det da å strikke med? Grøss!