Da trettenåringen var rundt året, var hennes spreke oldemor i Syden og handlet med dukke hjem. Dukka var en søt liten sak på ca. 20 cm. Hun ble hetende Ninni og jeg formstrikket klær til henne. Den grønne dressen bodde hun i, hvit tøydukkekropp var jo ikke særlig anvendelig. Ikke var den særlig sterk heller, en dag fikk vi Ninni med hjem fra barnehagen i en pose. Kroppen var blitt spjæret i to, og fyllet som besto av små plastperler hadde rent ut. Ei lita krise for en toåring som hadde krangla om dukka med venninna si. Men Ninni tålte en støyt, og fikk ny kropp i gult dongeristoff og var favoritten i mange år. I dag er hun mest nostalgi. Har du ei gammel dukke å vise fram?
Så koelig med slike mimre historier :D Jeg har store planer at etter jul, eller når julegavene er ferdige da skal jeg strikke dukkeklær av garnlageret mitt. En del av lageret lukker jeg øynenen for nemmelig, er slike nøster uten bandere osv så de har jeg tenkt kan bli dukkeklær :D
SvarSlettSøt historie.:) Har dessverre ingen dukker å vise frem. En brann når jeg var 8 tok kverken på det meste.
SvarSlettØnsker deg en herlig dag!:)
Så gøy at dukken fremdeles holder koken:) Jeg har ingen gamle dukker, men har kjøpt meg 3 stk. på loppemarked for å ha når jeg viser frem dukketøyet til salgs:)
SvarSlettSå søtt:) Jeg fikk en dukke og dukkeseng av besteforeldrene mine på min 10 årsdag. Husker jeg var så stolt. Nå står sengen på loftet hjemme sammen med dukken. Jeg husker bestemor sydde klær til den og bestefar snekret sengen, siden han på sine yngre dager hadde hvert snekker. Den dagen jeg får hus og ordentlig stue skal den frem, det er ett minne jeg alltid vil ta vare på. Siden besteforeldrene mine ikke er her lengre:)
SvarSlettKoselig dukke med en egen historie. Jeg har mange dukker fra egen barndom, med fine klær sydd av mor, tanter og bestemødre + meg selv, men de ligger pakket vekk. Kanskje på tide med et nostalgisk dypdykk? Mine egne barn lekte ikke med dukker, dessverre.
SvarSlettHa en fin torsdagskveld/fredag!
Her var det masse lekkert!! Fint satt opp med små og store bilder, skjønner jeg har mye å lære.Mange spennende ting her inne,som jeg må se nærmere på.
SvarSlettGodt å ha en mor som er flink til å fikse saker og ting når det skjer slike uhell.
SvarSlettHar ennå min første dukke, kanskje den er verdt å lage et lite innlegg om, nå som det blir langt mellom de ferdige produktene.
Artig med slike "gamle" dukker og historien bak. Selv hadde jeg en dukke som hadde vært gjennom masse, dog spesielt møtt saksen og den forble et skrømt all sin tid helt til jeg nå i vår lot den vandre... Da er det nok heller bedre og være liten og myk i kroppen slik at en kan fikses slik Ninni kan:)
SvarSlett