Januar ble grønn

Halsen er en gammel ufo, strikket på pinner nummer 3,5 i Silke-Tweed.
Restegarnssokkene med revehoder er strikket i Sisu. Nå er det tomt med både brunt, gult og grønt garn i den kvaliteten. Jeg har strikket på pinner nummer 2,5, men neste gang skal jeg prøve nummer 3, det tror jeg garnet tåler godt. Mønster til revehodene har jeg funnet i boka Hønsestrikk fra 70-tallet, hold utkikk etter den på loppemarkeder.



Lua er strikket i alpakkagarnrester. Den er strikket etter denne oppskriften, men jeg har lagt opp litt færre masker (84) og strikket den en cm kortere før felling.



Jeg fikk mer strikketid enn vanlig i januar, det resulterte i tre luer, en hals, et par sokker, ei jakke og en genser, en god start på året strikkemesig iallfall. På pinnene nå har jeg sokker i Norogarnet, jakke til 10-åringens lue og endelig skal Fantrøya fra 97 eller deromkring fullføres.

Jeg registrerer meg på Bloggurat.

En helt enkel stripegenser

Jeg var så heldig å overta fem bunter (570 gram) Noro (Silk Garden Sock) garn, som jeg ruget på det ei lita stund, før jeg fant ut at det skulle bli en helt enkel genser. Jeg valgte rundfelling denne gangen også, og strikket fra toppen og ned slik jeg gjorde på denne jakka. Raglanfelling ville kanskje vært et bedre valg, genseren ville ha sittet bedre og klumpet litt mindre over ermet. Men jeg er fornøyd, det er blitt en avslappende slaskeste kosegenser.



Jeg strikket på pinner nummer 3,5 og 4,5. Prøvelappen ble lomme, en detalj jeg er veldig fornøyd med. Som kanter valgte jeg helt enkelt rillestrikk.



Garnet er ei lita utfordring, fargeskiftene skal helst komme i riktig rekkefølge, så jeg måtte ta av litt garn når jeg startet på nye nøster. Stripene blir også bredere på ermene enn bolen, men det er jo bare sjarmerende.
Halsen er strikket i Silke-Tweed fra Drops, den er strikket helt enkel den også, rett opp og ned, og passer godt til Norostripene.



Det ble 200 gram garn igjen, som kanskje kan bli sokker eller noe annet fint, noen som har noen gode tips?

Lue med katteøye

Nye ting må man teste i blant, nytt garn og ny gammel teknikk kan bli en god kombinasjon.
Garnet er Andes fra Drops, en ny kvalitet i ull og alpakka som strikkes på pinner nummer ni. Teknikken Katteøye-mønster fant jeg i Hjemmets sy- og håndarbeidsklubb fra 60-tallet. Syns katteøynene gjorde seg godt på lua, neste gang skal jeg gjøre noen små endringer, kanskje prøve med vrange masker inni øyet, og teste mønsteret på tynnere garn? Lua ble strikket på en liten kveld, det er fordelen med tykt garn.

Jeg hadde planer om å ha lua selv, men tiåringen likte den så godt at hun fikk den. Alt garn klør på henne, men ikke dette, så hun har bestilt jakke til lua, ei lang jakke med belte til.

Velbrukte selbuvotter

Jeg ble jo litt rørt da venninna mi viste fram vottene sine, votter jeg strikka til henne for sikkert 20 år siden. Velbrukte var de også. I starten hadde hun lappa fint med maskesting, men etterhvert måtte hun gå hardere til verks. Utsidene av vottene er like fine, men det er jo ikke der det blir mest slitasje, neste skritt for håndflaten er kanskje å strikke ei helt ny hånd?

Selbuvotter er ikke det enkleste å strikke, og det krever litt øvelse å få de fine. Jeg husker at jeg strevde litt med rosa på denne votten, og fordi mønsteret gikk over ganske mange masker, måtte jeg strikke på tynne pinner. Men de ble flotte, og at de fikk den riktige eieren viser jo disse bildene.

Dusk må det være

Seksåringen hadde ei ribbestrikka lue i alpakka, god og varm på hodet syntes han, men den var litt kjedelig. En dusk ville han ha på den!



Da var det bare å leite etter garn i passende farge, klippe to ringer i litt stiv kartong og sette i gang.



Tråden surres rundt og rundt kartongene, gjennom hullet, tett i tett.



Litt lek med katten hører også med!



Når hullet er fylt med tråd, klipper du i siden av kartongene over alle trådene. Stikk saksa ned mellom de to kartongene og klipp forsiktig slik at trådene ikke faller ut av hullet, dette er en voksenjobb, (derfor ingen foto). Når trådene er klippet, tar du en lang tråd mellom de de to karkongene og strammer godt, (dette blir inni dusken). Friser dusken litt slik at den blir jevn og fin. For å få ullfibrene til å strutte, kan du dampe dusken ved å legge den i et dørslag over kokende vann.