Loppe til barn

Godt nytt år!

Jeg har vært så heldig å få prøvestrikke mønsteret til barneversjonen av Loppa. Gled dere til mønsteret, det kommer om ikke lenge, følg med på bloggen til Ann. Mønsteret er ikke helt ulikt voksenversjonen, men det har en liten fin detalj, kantene "ruller".

Jakka er strikka i størrelse ni år, men fordi mottakeren er veldig slank, tok jeg en sjans med noen færre masker på bol og ermer. Jeg har strikka i 2-tråds Sjølingstadgarn og Finull (de er temmelig like), pinner nummer 2,5 og 3. Strikkefasthet 26 masker på 10 cm.



Fargene jeg har valgt skal minne om Sørlandssommeren. Sommeren er aller best her sør, i alle fall når man drømmer om den om vinteren. Fargekodene i Sjølingstadgarn er ubleika hvit, 105 gul, 200 lyseblå på kantene, 211 lys petrol i lusene/loppene, 210 petrol. Finullgarn 4605 turkis.

Jeg har strikka diagrammet nøyaktig etter mønsteret, men jeg har valgt fargene etter hvert som jeg strikka, jeg valgte de jeg syns var fine. Nede på ermene strikka jeg feil, slik at borden på bolen og ermene er ulik.

Jeg har allerede strikka ei Loppe til meg selv, men jeg lurer nesten på om jeg ikke trenger ei til i akkurat disse fargene.

Red.: Her er lenke til fargekoder.
 

To ganger Marius

Det er ikke så ofte ungene bestiller strikkeplagg lenger, men i vinter har jeg strikket Marius til både ti- og trettenåringen. Jeg er ikke vond og be når de har slike enkle ønsker. Tiåringen var helt bestemt på at han ville ha en Marius i originale farger. Blå Daletta ble innkjøpt til prosjektet, hvit mønsterfarge er rester fra Fanatrøya jeg begynte på på midten av nittitallet, det røde er ekte retroDaletta fra søttitallet.

Fakta: 380 gram Daletta på pinner 3 og 3,5.
Strikkefasthet: 26 masker på 10 cm.
Størrelse 6 år i bredden og 12 år i lengden.
Resultat: Fornøyd gutt!



Tenåringen ville ha rundstrikka Marius i et garn som ikke klør! Valget falt derfor på Mitu. Et ganske nytt strikkebekjentsskap.

Fakta: 550 gram Mitu på pinner nummer 3 og 3,5.
Strikkefasthet 22 masker på 10 cm.
Jeg la på litt på lengden.
Resultat: En fin genser som passer meg også!

Årgangsdaletta blir Marius

Jeg har igrunnen aldri vært på Mariuskjøret, men jeg blir jo påvirket av alle de flotte Mariusgenserne jeg ser på diverse blogger og nettet for øvrig. Det er også kommet ei ny strikkebok med Mariusmønster, den står enda ikke i bokhylla mi, men det er vel ikke så lenge til den havner der.

Mariusluene her er strikka i Daletta, mitt favorittgarn til barneklær. Mora mi strikka i si tid klær til oss i Daletta, og jeg har fortsatt noen nøster fra henne. Den fargerike lua øverst er nesten ekte retro, bare det gule garnet er av nyere dato. Den brune lua under er rester fra mine to Fanatrøyeprosjekter.

Mønsteret er fra Sandnesgarn, men jeg har improvisert litt med mønsterbordene. Pinner nummer 3,5, masketall 124 (126 på den store borden). Kjekke små prosjekter og kjekke gaver til små hoder.

Vil du se virkelig flotte og forseggjorte Mariusgensere, da er Daria sin blogg verd et besøk.

Fretexkupp

Jeg har ei venninne som har blikk for gode Fretexfunn, denne genseren vil jeg si er et kupp. Fine farger, godt håndverk og fortsatt pen. Jeg kunne godt tenke meg å kopiere denne, i alle fall strikke noe som ligner i et godt og varmt ullgarn.



Jeg har ikke klart å finne ut hvor mønsteret er fra, så jeg vil gjerne ha tips. Jeg tror kanskje den er strikket i Triplex som var et uslitelig garn fra Sandnes. Det er noe Valdres-aktig over noen av bordene, så den er kanskje inspirert av den? Uansett er det en flott genser.

 

Gratulerer, Annemor!

Annemor Sundbø har fått statsstipend, og det er veldig, veldig velfortjent!

Jeg har flere ganger tidligere omtalt bøkene hennes som "strikkebibler", og jeg gjentar gjerne denne folkeopplysningen. Den boka jeg har hatt aller mest glede av Kvardagsstikk. Dukker det opp et mønster jeg lurer på hvor er fra, bruker jeg boka som oppslagsbok, og veldig ofte finner jeg mønsteret der.

Forrige uke var jeg på foredrag med henne på Husflidslaget der hun fortalt om strikking i strikkekunsten. Hun har funnet fragmenter av strikkeplagg, og brukt malerier som kilder for å finne ut mer om mønsteret og bruken av plaggene. Spennende!

Så nå får vi kanskje endelig ei bok om gamle luer, eller kanskje strømper? Jeg melder meg som prøvestrikker. Noen flere?

Fanatrøye

Endelig kan jeg stolt presentere Fanatrøya jeg begynte på i 1998 eller deromkring. Den har vært en gjenganger her på bloggen siden jeg skrev mine aller første innlegg, men nå er den altså helt, helt ferdig. Og jeg er veldig, veldig fornøyd, denne jakka skal jeg bo i i høst.

For å ta noen fakta først: Strikket i Daletta på pinner nummer 3 og 3,5. Mønsterborden har jeg funnet i boka Fanatrøyer, både boka og garnet anbefales.



Da jeg begynte på trøya jobbet jeg som lærer på en ungdomsskole i Bærum, og jeg husker en eldre lærer som syns det var så gøy å se at vi unge strikket gamle mønster. Siden 1998 har mange gamle mønster igjen blitt veldig populære, ikke rart, for de er velkomponerte og flotte.


Bildet over er tatt før damping.

Grunnen til at jeg ikke kom lenger enn til å strikke en halv bol i 1998, tror jeg var fordi jeg ikke fikk tak i mer garn, og jeg trodde det ville bli for lite. Trøya lå nederst i kurvkista mi til jeg plukket fram alle mine uferdige strikketøy i begynnelsen av 2009. Da var bloggen min helt ny, og jeg laget en konkurranse for meg selv, der jeg satte meg fore å fullføre alt som hadde blitt lagt bort i kurvkista, noe måtte jeg jo fylle bloggen med.

Prosjektet bød på noen små utfordringer underveis: Bolen ville bli 20 cm. for stor, her har jeg skrevet om hvordan det problemet ble løst. Et og annet lærte jeg av prosjektet også: Det er smart å strikke knapphull i  både knappestolpen og belegget... Men alt det er glemt nå, nå er jeg bare fornøyd, resultatet ble helt perfekt til slutt!

Vrang mønsterstrikking

Det er ikke mye igjen på Fanatrøya mi, men monteringa går i sneglefart, her er noen bilder av prosessen. Siden jeg ikke liker å klippe mer enn nødvendig i strikketøyet, valgte jeg å dele bolen ved ermene og strikke for- og bakstykket fram og tilbake. På bildet over strikker jeg lusene fra vrangsida, det er ikke så komplisert egentlig, men det er viktig å passe på å stramme jevnt. Jeg holder alltid bunnfargen på pekefingeren og mønsterfargen på langfingeren. Riktig flinke strikkere strikker de vrange omgangene fra rettsiden også, men da må jeg melde pass.



Jeg begynte å strikke på jakka for 12 - 13 år siden, men la den bort fordi den ville bli altfor stor. Da jeg tok jakka fram igjen, tok jeg mål av ei anna jakke som passer meg godt, og fant ut at den påbegynte Fanatrøya ville bli nesten 20 cm for vid. Problemet har jeg løst ved å markere det som blir for mye med en tråd på hver side, og å felle maskene over, deretter har jeg fortsatt å strikke. Når arbeidet deles på midten for å lage kanter, klipper jeg vekk det som er til overs slik at jakka får riktig størrelse.



På bildet over er sømmene sydd. Jeg syr med tette sting i sikk sakk langs kantene, to sømmer oppå hverandre for at sømmene skal holde og maskene ikke skal rakne når jeg klipper opp midt foran.



Over skuldrene syr jeg sammen med maskesting.
Enda en del arbeid som gjenstår, men om ei uke eller to må den vel være ferdig...



Fanatrøya fra i fjor er kjekk å ha ved siden av når jeg gjør monteringssarbeidet, den bruker jeg til å kontrolltelle masketall til kanter og halslinning.

Mariuslue med hjerter

Mariuslua med hjerter rakk å bli ferdig til jul, men den er ganske lettrikket også. Tiåringen ville ha den litt baggy, så jeg har lagt opp 104 masker på pinner nummer 3,5 til vrangborden, etter vrangboden byttet jeg til pinner nummer 4 og la ut til 120 masker, (Sandnes anbefalte dette masketallet i Smartgarn til ei stor barnelue). Jeg har strikket i Smart og Falk som er ganske like. Mønsteret er det tradisjonelle Mariusmønsteret, jeg har bare lagt inn et enkelt hjertemønster isteden, da kom boka Hønsestikk fra 70-tallet til nytte igjen. Man kan jo legge inn akkurat det mønsteret man vil, det er bare å tråle gamle strikkebøker etter et morsomt diagram, eller aller helst; tegne et selv.

En liten detalj jeg ikke så selv før en oppmerksom tiåring kommenterte det: Den fine lille hjerteborden. Hvordan klarer du lage så små hjerter? spurte hun. Ei enkelt maske ser jo ut som et lite hjerte, det ble bare så tydelig med med røde lus (hjerter) på det hvite.

Nunnuns diagram er yppelig, men jeg har valgt å legge inn den tradisjonelle taggekanten øverst. Fellingen er helt enkel, med to omganger mellom felleomgangene.

Min favoritt - setesdalskofte

Dette er en av mine favoritter, setesdalskofta fra mammas gamle tante. Den var vissnok en gevinst i et lotteri ei gang. Jeg tror den er strikket i Triplex, et garn som var nærmest uslitelig. Jeg har reparert den litt, festet på noen nye hemper og festet belegget, men selve genseren ser nesten ikke brukt ut.



Kofta har vært mi en god del år, og jeg bruker den hele året, glemmer den ei stund, men så kommer den fram igjen. Føler meg litt frika, men samtidig fin i den, den har så fine detaljer.

Jeg har strikka flere setesdalsgensere, det er et flott mønster, morsomt å strikke og det blir aldri feil. To broderier har jeg liggende også, men det var ikke like morsomt, så de blir nok aldri ferdige...

I påska så jeg samme setesdalskofte i en bruktbutikk i Stavanger, 1250,- kroner kostet den!



Har du en tradisjonsfavoritt? En gammel genser du aldri blir lei av, og som stadig er i bruk? Vis den fram! Og hvis du legger igjen en kommentar om at du gjør det, så kommer jeg innom bloggen din og kikker.

Strikk i farger - gult er kult

Påska er over! For mange er påska gul, men gult kan da være kult hele året, eller? Jeg måtte lete lenge etter gule strikkeplagg i mine skuffer, men den gule Per Spook-genseren syns jeg er ganske stilig.

Per Spook laget genseren til Husflidens jubileum i 1981, og den ble en slager på 80-tallet. Alle skulle ha den. Inspirasjon til genseren har Per Spook ganske sikkert funnet i den svenske Ullaredstrøya. Det er bilde av den i ei av mine svenske strikkebøker, og den er slett ikke ulik, med firkantet hals, rutete bol og ermer og striper og border i sidene på bolen.



Jeg strikket ikke denne genseren før etter at den var gått av moten, i 1993. Men jeg hadde strikket par av dem før, det var et morsomt mønster å strikke. Denne genseren er strikket i herrestørrelse i Rauma 3-tråds strikkegarn. Jeg hadde tenkt å ha den selv, gensere skulle være digre tidlig på nittitallet, men nå er den mannens. Han bruker den på fotballkamper, den har nemlig de riktige supporterfargene.



Vantene med halve fingre er strikket i Finull, de er gamle de også. Mønsteret til fuglene fant jeg i ei bok med inkamønster.

Det var alt jeg fant av gult. Bortsett fra kjøkkenklutene jeg stikket i sommer da, de hadde en del gult i, men nå ser de ikke så spennende ut lenger.



Nå er det din tur, hva har du strikket i gult? Jeg vil gjerne se og oppfordrer deg til å lage et gult blogginnlegg. Hvis du vil, kan du gjerne bruke knappen her, og legger du igjen en kommentar så lenker jeg til innleggget ditt. Det er fortsatt mulig å delta i Flickr-gruppa Strikk i farger også. Flere av mine fargerike blogginnlegg finner du her.

Fanakofte

Eller Fanatrøye om du vil. Jakka ble strikket på to uker, monteringen derimot tok fire uker!

Tolvåringen bestilte Fanamønstrete jakke, og hun ble fornøyd med resultatet.



Jakka er strikket i Daletta på pinner nummer 3,5. Mønsteret fant jeg i Sandnes Garn sitt Klassikerhefte. Noen endringer har jeg gjort, litt på masketallet og så er den strikket lenger.