To ganger Marius

Det er ikke så ofte ungene bestiller strikkeplagg lenger, men i vinter har jeg strikket Marius til både ti- og trettenåringen. Jeg er ikke vond og be når de har slike enkle ønsker. Tiåringen var helt bestemt på at han ville ha en Marius i originale farger. Blå Daletta ble innkjøpt til prosjektet, hvit mønsterfarge er rester fra Fanatrøya jeg begynte på på midten av nittitallet, det røde er ekte retroDaletta fra søttitallet.

Fakta: 380 gram Daletta på pinner 3 og 3,5.
Strikkefasthet: 26 masker på 10 cm.
Størrelse 6 år i bredden og 12 år i lengden.
Resultat: Fornøyd gutt!



Tenåringen ville ha rundstrikka Marius i et garn som ikke klør! Valget falt derfor på Mitu. Et ganske nytt strikkebekjentsskap.

Fakta: 550 gram Mitu på pinner nummer 3 og 3,5.
Strikkefasthet 22 masker på 10 cm.
Jeg la på litt på lengden.
Resultat: En fin genser som passer meg også!

Arving på ei uke

Kjapp strikk på tykke pinner, av og til er det litt deilig og motiverende. I alle fall når man har en del på pinnene, men ikke kommer langt nok til å felle av.

Jeg følger den danske TV-serien Arvingene, og har ventet på mønsteret til genseren til Gro. Onsdag forrige uke dukka det endelig opp på Ravelry. Du finner det her.

Snål sak, blanding av genser og ponsho, men jeg syns den ble morsom. I tillegg til å være et kjapt prosjekt, var den morsom å strikke også. Kan godt anbefale den altså.

Jeg har brukt vellagret garn igjen, det tømmes visst aldri. Tiur fra Dale strikket sammen med gammelt vevgarn fra det som het Kokosveveriet i gamle dager. I dag heter det Mandal Veveri og er et høyst levende veveri som til og med mottar priser for God norsk design for sine flotte bunadtepper. Gratulerer til dem!

Tilbake til Arvingen: Totalt 660 gram garn gikk med på pinner nummer 7. To tråder sammen i fargene lilla og plomme, ga veldig fint spill. Fotograf er min egen arving på 10.

 

Tuin

Det er lite som skjer her på bloggen, men jeg ser av telleren at mange er innom likevel, kanskje det er på tide med ei lita oppdatering da? I løpet av årets to første måneder fullførte jeg sju luer, tre gensere og ei sauejakke. Kun sauejakka fikk bli med på bloggen, det syns jeg Tuin fortjener også. Bildene ble tatt mens det fortsatt var vinter i sør, nå er det vår, og hagen er full av snøklokker og krokus.

Tuin er strikket i Peer Gynt (årgangsgarn) på pinner nummer 4 og 4,5. Det fungerte overraskende godt, vanligvis er anbefalt strikkepinne på Peer Gynt 3,5. Selve mønsteret var morsomt å strikke, genseren er strikket fra toppen og ned og rundfellingen er formet ved å legge ut masker i selve blomsterkransen.

Min aller fineste genser - bilderas

Siden det sannsynligvis bare er pasjonerte strikkere som finner veien til strikkebloggen min, regner jeg med det er greit med et lite bildeskred av det som er blitt min aller fineste genser. Fotograf i regnet er husets 9-åring.

Genseren har jeg prøvestrikket for Torirot. Gled dere til mønsteret legges ut for salg, det er så velskrevet og plagget blir så vakkert. Jeg har strikket i Finull og 2-tråds Sjølingstadgarn fra mitt rikholdige ullgarnlager. Jeg måtte supplere med to nøster besj, det var alt. Torirot sin genser er i turkise farger, jeg har brukt rosa og lilla, ellers har jeg brukt fargene hun foreslår, nesten i alle fall, noen nyanseforskjeller blir det jo alltid med lagergarn.



Lua er mitt eget heklemønster, den er hekla i samme farge som den breie borden på midten. Har lagt opp i kveld til ei lue som skal passe enda bedre.
Sjalet er Lonely Tree Shawl, kjapt strikka på pinner nummer 6 i Loden. Det ble ferdig i går det også, men kom litt i bakgrunnen av genseren.



Mønsteret er så artig bygd opp, det gjentas i bredere og bredere border, og fargene gjentas. Og legg merke til stripa på midten foran (og bak) med utfylt mønster. Fine detaljer som gjør strikkeprosjektet og det endelige plagget.



Noen flere fakta til slutt:
Genseren er strikket på pinner nr. 3 og 3,5.
Størrelse M.
Strikkefasthet 24 masker per 10 cm.
Den veier 390 gram, men det er mulig den ikke var blitt helt tørr da jeg veide den.
Fornøyd? JA! Veldig!

Nesten helt ferdig

Det er bare de sedvanlige hundre trådene igjen å feste... Det er minuset med mønsterstrikk, men så er det til gjengjeld det eneste minuset med dette prosjektet. Jeg har prøvestrikket denne genseren for Torirot som lager de lekreste plagg, og i tillegg lager veldig gode og forståelige mønster. Genseren har vært en fryd å strikke, gleder meg til å bruke den. Men først de hundre trådene og ei runde i skyllevannet. God lørdag!
 

Perlestrikka garnsluk

Til denne genseren har jeg brukt vellagret garn i tykke kvaliteter som Fritidsgarn og annet ymse. Jeg brukte masketall fra en Raumamodell jeg strikket til mannen i fjor, og improviserte underveis. Jeg valgte å strikke perlestrikk og raglanfelling, enkelt og greit.

Strikkefasthet: 12 masker på 10 cm. på pinner nummer 6. Vekt på ferdig genser er 550 gram. Mannen ble veldig fornøyd, og da er jeg det også.

Siden jeg hadde mer tykt garn igjen, gikk jeg løs på en til. Denne gangen bruker jeg mest Vamsegarn, men også Fritidsgarn, litt Lopi og andre rester. Jeg strikker fra toppen og ned, velger farger fra lyst til mørkt og markerer hvert fargeskift med ei grønn stripe. Målet er å bruke opp alle tykke rester. Resultatet blir forhåpentligvis en god varm genser til utebruk.

Mitt vrange Topstykke

Ja, jeg strikker. Jeg har faktisk strikket en del i høst, men ikke blogget så mye av det. Det meste jeg strikker er jo vist før på andre blogger, jeg er nemlig sjelden først med det siste.

Her er er mitt Topstykke, og hvis dere ser nøye etter er det ikke helt likt de andre dere har sett. Mitt er speilvendt, litt vrang må man jo gjøre seg. Ellers har jeg fulgt oppskriften ganske nøye. Topstykket er strikket ovenfra og ned, garnet er Geilsk Tynd Uld.

Fordelen med å strikke en modell etter at alle andre har gjort det, er at man kan dra god nytte av andres strikkeerfaringer. Jeg fant ut at mange syns halsen var litt vid, derfor la jeg opp litt færre masker til ermene, og på pinne nummer 3 for å få den litt strammere i halsen. Resten av plagget er strikket på pinner nummer 3,5.

Det var lurt å legge opp litt færre masker på ermene, jeg strikket nemlig feil, dvs to ekstra runder med raglanøkninger som ble 24 masker ekstra på pinnen. Jeg gadd ikke rekke opp, men la opp noen færre masker under ermene. Jeg tror ikke det var så dumt, de fire ekstra omgangene gjorde plagget litt videre øverst.

Som dere ser av bildet, ble Topstykket ferdig mens det fortsatt var grønt i hagen. Jeg ble VELDIG fornøyd med den, og har brukt den masse. Garnet var supert å strikke med, pinne nummer 3,5 er favorittpinnen, passformen ble god, og plagget er passer tykt som hverdagsplagg. Prosjektet anbefales!

70-talls-tunika

Sånn så den ut da jeg overtok den, nesten ferdig strikket, men med ganske mange tråder å feste. Mamma begynte på den på slutten av 70 tallet, den ganga Hønsestrik var i skuddet. Men det skjedde med den, som det har skjedd med enkelte av mine prosjekter også, den ble glemt og gjemt.

 

Tunikaen er strikket i bomullsgarn på pinner nummer 2,5, egentlig ikke rart det er blitt et evighetsprosjekt. Men nå er den fullført og ca. 200 tråder festet. Jeg syns faktisk den ble ganske morsom, og den passet min mamma også! 

Åttitallet er tilbake

Forrige søndag viste jeg nittitallsgensere, denne gangen har jeg gravd ennå lenger inn i kleskottet hjemme. Genserne her har både moren min, søstrene mine og jeg stikket. De ser jo i første omgang ut som ganske greie gensere, der de ligger. Åttitallet er i vinden igjen, kanskje noen av dem kan få en renesanse?

Åttitallets gensere var store, veldig store, både bol og ermer var vide. Vi strikket mye i pasteller, rosa, lyseblått og mintgrønt, men også i svart og hvitt. Genseren i midten strikket jeg etter å ha sett et bilde av Madonna med svart og hvit genser, jeg tegnet av mønsteret, og laget min egen versjon. Jeg syns fortsatt den er fin, og hadde det ikke vært for den altfor store formen og den altfor store flekken midt foran, hadde jeg tatt genseren i bruk igjen.

Materialene på åttitallet var akryl, mohair og børsta ull. Jeg har fått en god strikkeoppdragelse heldigvis, det var ikke mye akryl som kom inn i vårt hus, men godt gammeldags ullgarn, det brukte jeg mye av.

To gode fettere er fotomodeller for mødrenes gamle gensere. Men børst ull kløøør, det var ikke lett å balansere midt inni en kløende genser.

 

Men litt morsomt var det, at mødrene deres har gått med disse rare genserne...

 

Og enda morsommere ble det, da de lange emene ble brukt til lekeslåsskamp, så det ble skikkelig action-bilde i bloggen dag.

Jeg tviler igrunnen på at de kommer i bruk igjen, ikke av meg i alle fall, men morsomme er de.

En ting skal åttitallagenserne ha, de er fortsatt gode og varme, i alle fall fant katten en lun plass. Kanskje noen av genserne skal få et nytt liv som kattetepper?

 

Frem fra glemselen

 

Mye rart man har strikket gjennom et langt strikkeliv. Disse tre genserne fant jeg under ei lita rydde- og kasterunde i heimen. Den røde er strikket på maskin i Mandarin Metit. Det er noe herlig tidlig nittitalls over den, mønsteret laget jeg selv, kort og vid som det skulle være på den tida.

 

Islenderen er et Raumamønster, strikket i akk så umulig garn, det var billig for en fattig student, men det var også alt. Og hva den mønsterborden har å gjøre midt på brystet, det skjønner ikke jeg nå 20 år etter.



Den brune genseren er en merkelig skapning, sammensatt av diverse gamle mønsterborder, litt Setesdal, litt Selbu, litt egenkomponert.

Sånn, nå er de dokumentert, til Freteks med dem! Samler du også gamle gensere i 20 år, før de får sjansen til å finne et bedre hjem?

Ferdig Olive

Jeg ser ikke så fornøyd ut på bildet, men jeg ble faktisk hundre prosent fornøyd med Olive. Litt vid, men den er så tynn at det gjør ingenting. Det er mitt første plagg i Geilsk tynd uld, jeg har hørt så mye positivt om holdbarheten til garnet, så jeg gleder meg til å bruke denne masse masse.

Jeg strikket etter oppskriften, men fordi jeg hadde strammere strikkefasthet regnet jeg ut masketall selv og endte opp med masketall til L for å få en S, genseren er stor i størrelsen.

Garnet på kantene er Dunlin fra Strik-design. Jeg kjøpte garnet for å teste det, kjøper ofte med meg et nøste eller to av garn jeg ikke har strikket med før. Garnet var veldig usmidig å strikke av på tynne pinner, men det ga faste fine kanter, så det egner seg til denne bruken. Digger fargen, både på genseren og kantene



Flere fakta:
Mønster: Olive av Helga Isager
Pinner: 2,5 på kantene og 3,5 på genseren
Garn: Geilsk Tynd Uld og Dunlin 

Driftwood og On the Beach

Her er de ferdige genserne, strikket fra toppen og ned som jeg beskrev i forrige innlegg.

Den øverste er Driftwood, designet av Isabell Kraemer. Jeg har stikket i Symre fra Telespinn, et nytt og veldig positivt garnbekjennskap. Jeg strikket på pinner nummer 4 for å få tilnærmet lik strikkefasthet som mønsteret (jeg blir litt lat om sommeren, gidder ikke regne om masketallet). Underveis tenkte jeg at garnet burde vært strikket på tynnere pinner, og var redd det skulle bli veldig slafsete. Resultatet ble en akkurat passe deilig og myk og god og varm genser, akkurat sånn som jeg liker best faktisk. Jeg liker best ull, sånn ordentlig ull, helst norsk. Telespinn sitt garn er i mohair, men fra norske geiter, og garnet er spunnet langt inni Telemark. Symre har veldig fin glans, som mohair kan ha, men det ble også overraskende mykt, mykere enn ull. Til sammen gikk det med 300 gram garn til genseren.

Prosjektet Driftwood anbefales også, jeg har strikket ganske slavisk etter mønsteret, siden dette var min første genser med formstrikkede ermer.



On the beach er veldig likt mønsteret til Driftwood, men har v-hals, designeren er den samme. Jeg strikket genseren på fem dager, måtte bare strikke ei stripe til og ei til... Jeg har strikket i garn jeg har ruget på veldig lenge, det er spunnet på Sjølingstad av ull og silke, og er et ganske lett garn, men litt matt i fargen som silke ofte er. For å utnytte garnet strikket jeg stripene 50 gram, det ble 29 omganger. Stripene er i to forskjellige lillafarger. Akkurat de to stripene ble jeg veldig fornøyd med, jeg strikket en veldig lik genser i min ungdom, den genseren ble helt slitt ut.

On the beach er strikket på pinner 4,5 og det gikk med litt over 300 gram garn. Jeg strikket genseren lett innsvinget, og ja, det blir flere sånne.

Om å strikke genser fra toppen

Genialt, det er det det er!
Den beige og brune genseren er strikket etter mønsteret til Driftwood. Jeg har fulgt mønsteret slavisk siden det var en ny strikkemåte for meg. Da genseren var ferdig, hadde jeg kun noen tråder å feste, ellers ingen montering, genialt det også. Driftwood var så morsom å strikke, at jeg straks måtte begynne på en til, denne gangen on the beach av samme designer. Det er samme prinsipp på dette mønsteret, men genseren har v-hals.

Begge mønstrene var veldig enkle å følge, men jeg strikket on the beach litt innsvinget, istedenfor A-form.

Prinsippet med å formstrikke genseren fra toppen etter dette prinsippet, vises ganske greit på underveisbildene:



Man begynner med å legge opp masker til hals (nakke), strikker fram og tilbake og legger ut masker til skuldrene. Det er genialt enkelt å prøve genseren underveis, slik at man eventuelt kan justere med færre eller flere masker eller omganger om det trengs.



Når skuldrene er strikket, begynner man å øke masker til ermene. Dessuten legger man ut masker til halsringing, eller til V-hals om man vil.



Før man deler til ermer og bol, legger man ut noen flere masker til bolen. Under ermene legger man også opp masker. Ermer og bol strikkes hver for seg. Jeg strikker som regel ermer først, det er tyngre å strikke ermer når bolen er ferdig, da er det så mye strikketøy å snu i fanget for hver omgang.



On the beach er stikket med bredere striper enn Driftwood. Jeg har strikket i garn fra lageret mitt, men jeg hadde ikke så mye av hver farge, derfor måtte jeg veie og beregne litt underveis. Jeg hadde 200 gram mosegrønt (i to innfarginger, men det så jeg først etterpå...) 50 gram av den sterke lilla, og 100 gram av den andre lillafargen. Jeg beregnet derfor at stripene skulle bli ca 50 gram brede for at de skulle bli like, og for å utnytte garnet.




Etter at stripene var ferdige, strikket jeg bare til det var slutt på det mosegrønne garnet, sa jeg at prinsippet var genialt?

Begge genserne er ferdige, men sluttbilder er vanskelige å få tatt, kanskje de kommer senere? Jeg kommer til å strikke flere gensere på denne måten, det var en utrolig morsom måte å strikke på. Noen endringer kommer jeg nok til å gjøre; jeg vil legge opp færre masker i nakken, dessuten vil jeg legge opp flere masker til ermene og litt færre til bolen, slik at genseren passer min kropp bedre.

Prosjektet anbefales, men pass deg, jeg tror det er vanedannende!

Retrojakke i Finull

Retrojakka er fullført. Mønsteret er Mod. 213-4 fra Rauma. Jeg har strikket i Finull på pinner nummer 3 og 3,5.



Fordi det å sy i ermer er ikke en favorittsyssel, har jeg strikket raglanfelling. Jeg er stor fan av raglanfelling, både fordi det er enkelt å strikke og plaggene gir god passform. Denne gangen lykkes jeg ikke helt med masketallet, jakka ble for vid i halsen. Jeg oppdaget det for seint, jeg skulle ha prøvd litt mer underveis i stikkingen og plukket opp færre masker langs halsen.



Ellers er jeg godt fornøyd. Jeg syns mønsteret er passe retro, fargene er fine, spesielt godt liker jeg det beigemelerte garnet. Det gikk med seks nøster beige, to nøster rødt og et nøste av brunt og gult, totalt veier jakka 400 gram. Finull er drøyt, det er ikke noe garnsluk, men jeg velger å strikke med litt tykkere pinner enn anbefalt. Jeg liker at det er litt løst strikket, plaggene blir mykere da.

 

Det er forresten kommet mer Finull i hus. Husfliden i byen solgte ut mange farger til 10 kroner nøstet fordi de ikke har plass til å ha hele fargespekteret i Finull. Synd for meg som kunde at de ikke har plass til alle fargene i butikken, men flaks at jeg fikk kjøpt så mange nøster for en billig penge. Nå blir det retrogul jakke også.

Lang genserkjole

Lang stripete genserkjole, perfekt for vårdager på stranda eller i hagen. Jeg har brukt det jeg hadde av små og store rester av ullgarn i grønne og blå nyanser, tilsammen hadde jeg 17 forskjellige farger i små og store nøster. Jeg har brukt mest 2-tråds Sjølingstadgarn, mye Finull, litt PT2 og en ørliten rest fra Hoelfelt Lund.

 

Jeg strikket etter dette grunnmønstert fra PT. Mønsteret har jeg stikket før, da fulgte jeg mønsteret, og endte opp med en god lang genser med irriterende korte ermer. Denne gangen brukte jeg masketallet fra mønsteret til bolen og ermene. Men jeg gjorde en god del endringer, jeg valgte raglanfelling og lenger ermer, og så strikket jeg inn ei god lomme på magen. For å slippe å feste alle trådene for hånd, brukte jeg Pinneguris måte å strikke inn trådene på. Surret dem rundt tråden underveis - genialt. (skal leite fram ei lenke...)

Det var et morsomt prosjekt, og jeg ble fornøyd med resultatet, selv om fargene ble litt ville.

Det glade åttitallet

Jeg kan takke min mor for mer enn Hønsestrikkinspirasjon, boka Wild Knitting ble med henne hjem fra en Englangdstur på tidlig åttitall. Mitt eksemplar av boka ble trykket i 1982. Ingenting i boka minnet om noe jeg hadde sett før i vår lille, koselige, men akk litt konservative sørlandsby. Boka er skikkelig velbrukt, hver gang jeg bladde gjennom den, fant jeg noe nytt. Her var strikka kaktusslips, kronjuveler, sardinboks, kålorm, Nightline-kjole, undertøy, den ene tingen villere enn den andre. Boka bidro definitivt til det glade åttitall, her er alt lov, og ingenting umulig å strikke.



Jeg husker ikke når jeg strikka genseren, men den er sterkt prega av åttitallet, strikka i mohair med innslag av pasteller. Genseren er forskjellig foran og bak, den er strikket fra det erme til det andre. Jeg har plukket opp masker til bolen etterpå. Fordi jeg har strikkte inn bomber og skrå striper, har jeg strikket fram og tilbake.

Jeg har ikke strikket etter mønsteret, mønster var for pyser på åttitallet også, men inspirert av mønstert har jeg definitivt vært. Og ideen er god fortsatt den, det bør være mulig å la seg inspirere til å strikke en 2012-versjon av ideen. Tar du utfordringen?

Hva strikket du på åttitallet? Fortell, eller vis det fram. Leve åttitallet!



Helt til slutt må jeg si tusen takk for kommentarene på forrige innlegg, det var artig å lese om deres strikkeoppdragelse.

Garn(rot) er gøy

Tre bøker har påvirket min strikkeoppdragelse: Som barn fikk jeg ei bok som het "Gøy med garn". Boka var selvsagt dansk, og best av alt husker jeg indianerparykken som var laget av masse svart garn. Tøffe Månestråle var jo et forbilde på den tida, så jeg ønsket med veldig en sånn. Boka "Hønsestrik" preget mine første år som strikker. Hønsestrikk kan oppsummeres som en politisk protest på forbrukersamfiunnet; strikk i naturlige materier, ikke kjøp! Som ung ungdom fikk jeg bok "Wild Knitting", alt kan strikkes var mottoet for den. Kreativ inspirasjon altså.

Som voksen er jeg opptatt av strikketradisjoner, og jeg syns det er flott å se at mange gamle plagg og mønster plukkes fram igjen og strikkes av nye generasjoner strikkere. Men min strikkeoppdragelse sitter i meg fortsatt, så jeg klarer ikke helt å strikke slavisk etter mønster. Tradisjonen har vært levende, det vil den fortsette å være. Standarisering er kjedelig. Våre formødre var nøysomme, de reparerte slitte plagg og brukte garnet om igjen. Kreativitet og nøysomhet, er en fin kombinasjon.

Mitt siste prosjekt er i god Hønsestrikkånd, mener jeg selv. Jeg kaster sjelden, og da samler det seg opp garn i små og store mengder. Her har jeg samlet garn i blå og grønne nyanser, 17 forskjellige farger i alt, nok til en hel genser. Garnet er av type to-tråds strikkegarn. Garnrotgenser kaller jeg prosjektet.

Vil du være med?
Samle sammen ditt eget garnrot, kanskje er det nok til ei lue, et par votter, sokker, teppe, genser eller kjole?

Og forresten: Hva har preget din strikkeoppdragelse?

Plagg 2011

1. Jakke med rundfelling, 2. Rundstrikket genser, 3. Jakke i Andes, 4. Topp med bølgemønster, 5. Babyvest med bladmønster, 6. Retrogenser, 7. Endelig ferdig med kjole nr 1, 8. Topp i silke, 9. Barnegenser i raglan, 10. Fanatrøye, 11. Jakke i raumagarn, 12. Vamsegenser med rundfelling

Fjorårets plagg må jo også oppsummeres. Det ble totalt 13 plagg, et til hvert av ungene, en genser til mannen, tre var gaver til tre småtroll, resten, det vil si tre jakker, en kjole, en genser og en topp, var til meg! Det var vel ei grei fordeling?

Jeg strikker definitivt mest i ull, men jeg velger mange forskjelige garntyper. Av fjorårets produksjon ble en genser strikket i bomull, en i bomull/ull, en topp i silke, en genser i silke/ull, tre var i superwash ull, resten i ren ull. Fem av plaggene brukte jeg lagergarn til, resten kjøpte jeg garn til, jeg fikk forresten garnet til Norogenseren.

Jeg lærte meg rundfelling i fjor. Det krevde litt utregning siden jeg strikket uten mønster, men det var jo slett ikke vanskelig. Vanligvis foretrekker jeg raglanfelling, men i fjor ble det bare fire av dem, mot seks med rundfelling.

Jeg er ikke så glad i å følge mønster, selv om jeg er blitt bedre til det. Sju av plaggene regnet jeg ut masketall til selv. Fire av plaggene hadde jeg mønster til, men regnet om masketall eller gjorde endringer. Kun et av plaggene er strikket fullstendig etter mønster, men det blir også kåret til årets strikketøy, som jeg koste meg med å strikke den kjolen, en hel måned holdt jeg på.



Årets endelig fullførte var uten tvil Fanatrøya. Jeg begynte på den for 12-13 år siden, men den ble knallbra til slutt, jeg har brukt den mye.



Tre av fjorårets gensere har jeg ikke skrevet om på bloggen, så kanskje det blir flere plagg her snart.

Fanatrøye

Endelig kan jeg stolt presentere Fanatrøya jeg begynte på i 1998 eller deromkring. Den har vært en gjenganger her på bloggen siden jeg skrev mine aller første innlegg, men nå er den altså helt, helt ferdig. Og jeg er veldig, veldig fornøyd, denne jakka skal jeg bo i i høst.

For å ta noen fakta først: Strikket i Daletta på pinner nummer 3 og 3,5. Mønsterborden har jeg funnet i boka Fanatrøyer, både boka og garnet anbefales.



Da jeg begynte på trøya jobbet jeg som lærer på en ungdomsskole i Bærum, og jeg husker en eldre lærer som syns det var så gøy å se at vi unge strikket gamle mønster. Siden 1998 har mange gamle mønster igjen blitt veldig populære, ikke rart, for de er velkomponerte og flotte.


Bildet over er tatt før damping.

Grunnen til at jeg ikke kom lenger enn til å strikke en halv bol i 1998, tror jeg var fordi jeg ikke fikk tak i mer garn, og jeg trodde det ville bli for lite. Trøya lå nederst i kurvkista mi til jeg plukket fram alle mine uferdige strikketøy i begynnelsen av 2009. Da var bloggen min helt ny, og jeg laget en konkurranse for meg selv, der jeg satte meg fore å fullføre alt som hadde blitt lagt bort i kurvkista, noe måtte jeg jo fylle bloggen med.

Prosjektet bød på noen små utfordringer underveis: Bolen ville bli 20 cm. for stor, her har jeg skrevet om hvordan det problemet ble løst. Et og annet lærte jeg av prosjektet også: Det er smart å strikke knapphull i  både knappestolpen og belegget... Men alt det er glemt nå, nå er jeg bare fornøyd, resultatet ble helt perfekt til slutt!