Om å strikker igjen!

Etter en lang periode uten mye strikking, har jeg nå tatt fram pinner og garn igjen. Jeg har vært så heldig å få prøvestrikke votter for Torirot. Hun lager så fine og fargerike mønster, dette var spesielt fint og veldig morsomt å strikke. Fargene jeg strikket i ser dere over. Dessverre kan jeg ikke vise resultatet fram, mønsteret skal nemlig brukes som mysteriestrikk på Ravelry. Dere kan glede dere! Torirot har et annet vottemønster med i julimysteriet på Ravelry: En gåte på en måte. Kast dere rundt og bli med.

Jeg har prøvestrikket dette mønsteret også, og er kommet et lite stykke på vei på vott nummer to. Garnet er 2-tråds Sjølingstadgarn.
 

Og for å vise at jeg har fullført noen prosjekter også, her er et par Vaffelsokker, strikket i Sisu på pinner 2,5.
 Det blir mer mønsterstrikk framover. Christel Seyfarth har åpnet ny butikk i Skagen, og garn og strikkepakke ble med hjem fra Danmark. Utrolig morsomt å kunne plukke garn på kon og få nøstet opp akkurat så mye garn man vil ha av hver farge. (Ps: Dyrt! Mye billigere å handle på nett, men da ville jeg ikke fått med så mange fine farger på ei gang!) 

Kretadøgn

Stort bedre enn dette blir det ikke. En god kopp kaffe, ei spennende bok og selvsagt et bedre strikketøy. Vi har tilbrakt ei deilig ferieuke på Kreta. Jeg leste fantasy, mannen leste Øya. Neste gang skal vi utforske øya litt mer, denne ganga ble det flest late dager i varmen.

For en utsikt å strikke til! Sokkene måtte selvsagt prøves da de var ferdige, men den slags bruker man ikke i varmen, så de havnet raskt i kofferten igjen. Sokkene er Sirkelsokker, mønsteret er gratis på Ravelry. Det var et veldig greit mønster å strikke, et av de beste tåopp-mønstrene jeg har prøvd. God passform, men mønsteret gjør dem litt trange over hælen til min fot.

Endelig kom litt av Arwettagarnet mitt til anvendelse. Det er ikke et favorittgarn, til det knirker det for syntetisk, men fargene er fine. Det gikk med 75 gram garn på pinner 2,5.

Sokker med små grønne menn

Gode gamle strikkebøker blir både titt og ofte tatt ut av bokhylla. Til sokkene med små grønne menn har jeg brukt bøkene Norske strikkemønster i gammel utgave av Annichen Sibbern og Rutemønster fra 1945 av Else Poulsson. I begge bøkene er det mange fine mønsterborder. Mann og kone-border er jo klassiske mønstre, her har jeg bare brukt mennene. På undersida av sokkene har jeg strikka rutemønster.



Det er lange mønsterspenn i noen av mønsterne, jeg valgte å strikke fast trådene på omgangen etter. Jeg kunne ha slynget tråden underveis også, det ville gitt finere resultat, men nye teknikker må jo testes. Jeg har brukt rødt og grønt Sisu og svart Arwetta. Arwetta er litt tynnere enn Sisu, det er kanskje derfor trådene syns såpass godt?

Huskelapp: Masketall 68 på vrangborden, 70 på resten. Pinner nummre 2,5. Klassisk sokkeoppskrift. Fordi jeg strikket ruter på undersida foten, var det ikke nødvendig at mønsteret gikk opp med masketallet. Men neste gang skal jeg huske å markere ei midtsmaske på oversida foten, før hælen. Og hvis jeg gidder skal jeg speilvende den ene sokken også.

Her sør skinner sola, en forsmak på våren.

Sokker 2011

1. Sokker med revehoder, 2. Sokker fra tåa og opp, 3. Paraphernalia sokker, 4. Restegarnsokker, 5. Sokker in action, 6. Lommetøfler, 7. Rødstrømper i Wollmeise, 8. Sokker i Zauberball, 9. Jaywaker

Jeg syns sokkene fra i fjor fortjente et eget lite innlegg. Fire av parene var en del av sokkealongen på Uformelt, (det burde blitt 12 forskjellige par, men det er en annen sak). Statistikken er ikke helt dårlig likevel: det ble ni sokkepar pluss to par tøfler, alle i forskjellige garntyper. Jeg er ingen komplisert strikker, men noe variasjon må jeg ha, nye garntyper er spennende. Jeg stikket også mine første sokkepar på pinner nummer 2, men det blir ingen gjenganger her på bloggen.

Årets morsomste strikk 2011 må ha vært restegarnsokkene. De gikk kjapt unna, for jeg bare måtte se hvordan neste stripe og neste stripe ble... Perfekt restegarnstrikk av de små restene. Mønsteret finner du her.



I 2012 planlegger jeg å strikke færre sokker og flere votter, det ble ikke et eneste vottepar i 2011. Første vottepar ut blir med revehoder på. Nesten samme mønster som jeg brukte på sokkene til minsten i fjor. Boka Hønsestrikk er ikke utgått på dato i 2012 heller.

Jaywalker og flere pinneeksperimenter

Sokkene Jaywalker har jeg lenge hatt lyst til å strikke, men det tok litt tid før jeg endelig skjønte at mønsteret var perfekt for garnet jeg har ruget på siden i fjor. Garnet Socks that rocks fikk jeg av Pinneguri, takk igjen! Det ble flotte sokker, det var en god match dette, fargefeltene gjorde seg på dette mønsteret. Hvis jeg skal si en negativ ting om garnet, er det at det var veldig mye tvinn i det, jo lenger jeg kom innover i nøstet, jo mer snurret tråden seg, men bortsett fra det, var det et godt garn å strikke med.

Underveis har jeg eksperimentert med veldig tynne strikkepinner av forskjellige slag, og har vel kommet til en slags konklusjon når det gjelder pinner nummer to. Mine første eksperimenter finner du i dette innlegget, da fikk jeg mange gode tips i kommentarfeltet.



Jeg begynte på begge sokkene samtidig og strikket skaftene på dem på en 80 cm lang metallpinne nummer 2,5.
Erfaring nummer en: det var smart!

Da jeg kom til hælen gikk jeg over til pinne nummer 2, og strikket videre hver sokk for seg. Den ene sokken strikket jeg halvferdig på den lange rundpinnen i metall 80 cm.
Erfaring nummer to: Det fungerte adskillig bedre med en enn to sokker på denne måten.

På sokk nummer to strikket jeg videre fra skaftet med fire KnitPro trepinner nummer 2.
Erfaring nummer tre: Dette var veldig myke pinner, jeg klarte ikke å bli helt venn med dem, men jeg syns de var hakket bedre enn metallpinner i samme tykkelse. Metallpinnene blir "bulkete" etter hvert, men trepinnene holdt seg bra.

De to halvferdige sokkene strikket jeg over på en lang metallpinne 100 cm, jeg fullførte dem samtidig med denne pinnen.
Erfaring nummer fire: 100 cm rundpinne fungerte veldig bra.

Konklusjon/huskelapp til meg selv:
Neste sokkepar med veldig tynt garn strikkes slik: Skaftet strikkes på en 80 cm lang metallpinne nr 2,5. Resten av sokkene strikkes på en 100 cm lang metallpinne nr. 2. Men det blir ei stund til, nr 2 er og blir akkurat litt for tynt, og det blir litt for slow knitting for en utålmodig strikker.

Sokkeeksperimenter med pinner nummer 2

De røde sokkene i Wollmeise, er mine første sokker strikket på pinner nummer 2. Det vil si, det er ikke helt riktig, skaftet er strikket med pinner nummer 2,5. Jeg begynte på sokkene i fjor, før jeg hadde erfaringer med at sokker i Wollmeise ikke er så veldig slitesterke strikket på pinner nummer 2,5. Da jeg plukket fram sokkene i sommer, gikk jeg over til pinner nummer 2 på hælen og foten, for sikkerhetsskyld strikket jeg forsterket hæl og fot også, så nå håper jeg de skal holde ei god stund. Mønsteret har jeg funnet i ei gammel strikkebok og brukt på mitt vanlige sokkemønster. Masketallet på sokkene er 70 masker.



Sokkene i Zauberball la jeg også opp i fjor, 70 masker på disse også, og pinner nummer 2,5 på skaftet. Jeg har gjort som på de røde og gått over til pinner nummer 2 på hælen og foten, men de er ikke blitt helt ferdige. Jeg sliter med så tynne pinner, de er ikke helt enkle å strikke med, kanskje det har med vanen å gjøre? Kanskje med redskapen? Jeg prøve først med strømpepinner i metall, men det gikk litt bedre da jeg gikk over til en lang rundpinne og den metoden jeg liker best: to om ganga.

På forumet Uformelt fikk jeg noen gode råd om å strikke på tynne pinner: Prøv deg fram med forskjellige pinnetyper. Strikk foten som blir mest slitt på tynne pinner, skaftet på tykkere pinner. Jeg fikk også tips om gode strikkepinner, og tok derfor en tur på Husfliden for innkjøp. Håper mine nye pinner duger.



Jeg fortsetter å eksperimentere. Jeg har ruget på garnet Socks That Rock lenge, jeg fikk det av Pinneguri i fjor, men nå har jeg endelig funnet et verdig sokkemønster til det flotte garnet. Den ene sokken strikker jeg på en lang rundpinne, den andre med mine nye strømpepinner. Garnet er lovende, det er veldig godt å strikke med, og fargefeltene lager et fint mønster. Jeg er i starten fortsatt, men jeg håper en av metodene fungerer, for som gammel speider gir jeg ikke opp! Jeg skal nemlig bli en habil strømpesokkestrikker på tynne pinner, for resultatene er jo bare uslåelig. Fortsettelse følger.

Akkurat litt for lite garn...

Men klok av ny lærdom fortvilte jeg ikke, problemet med litt for lite garn ble løst med å skøyte på litt passende garn i tåa. Jeg brukte prinsippet jeg lærte da jeg strikket sokkene i forrige innlegg. Smart syns jeg.

Og sokkene ble tatt i bruk med det samme, det er jo det beste, så ble det skikkelig actionbilder på bloggen min i dag. Sokkene fungerte bra på trampolina.

Huskelapp:
Jeg la opp 52 masker med Fabel på pinner nummer 2,5.
Størrelse 34.
Helt enkel oppskrift, men med forsterka hæl som en variasjon.

Restegarnsokker

Sokkene er allerede ferdig! Disse var utrolig morsomme å strikke, jeg måtte nistrikke fordi jeg var så spent på hvordan de ville se ut til slutt. Jeg var litt skeptisk etter vrangborden, men så gikk det seg til. Jeg har ikke anstrengt meg så veldig hardt for at sokkene skulle bli helt like, noe av garnet hadde veldig lange fargeskift, så det prosjektet ville vært umulig likevel.

Perfekte i hageskoene også.



Huskelapp:
56 masker på pinner nummer 2,5. Mammas sokkeoppskrift og fargeinspirasjon herfra.
Garn: Fem rester av Sisu, den ene flerfaget, flerfarget garn av Zauberball og Regia og blått Silja som bandt det hele sammen.

Bare et bilde til siden de blei så fine...

Sommerstrikking i sommerregn

Litt sommerregn en frilørdag setter bare fart på strikkepinnene. Et sokkemønster på forumet Uformelt falt i smak, og passet ypperlig til restegarn. Utgangspunktet er mange små rester av diverse sokkegarn, jeg hadde fire små rester Sisu, den ene flerfaget, flerfarget garn av Zauberball og Regia og blått Silja. Utrolig morsomt å prøve å sette sammen farger på denne måten. Så det kan bare regne, jeg slipper å vanne, og plenen kan alltids klippes når sola kommer og sokkene er ferdig.
Lyst til å prøve selv? Mønsteret finner du her.

Paraphernalia sokker

Flettesokkene er ferdig! Hvorfor må raggsokker være i kjedelig ribbestrikk, tenkte jeg da mønsteret ble offentliggjort på sokkealongen på Uformelt, dessuten var dette sokkegarnet det eneste ensfargede jeg hadde i hus, så valget var enkelt. Mønsteret er Pharaphernalia, og du må være medlem på Ravelry for å kunne laste det ned. Ravelry anbefales!

Jeg har brukt fletteborden fra oppskriften, ellers har jeg strikket en helt klassisk sokk, det får være måte på utfordringer! Jeg likte spesielt godt ribbemønsteret med tre rette og en vrang, det gjorde seg veldig godt og er praktisk, så det skal jeg bruke igjen. Fletteborden var veldig enkelt å lære utenat, så jeg kommer nok til å bruke det igjen også, på ei lue kanskje?



Jeg har strikket på pinner nummer 3 i raggegarn fra Sjølingstad, det gikk med 120 gram garn. Jeg brukte masketallet til den minste størrelsen, og fikk bare plass til ro repetisjoner av mønsteret, men de ble fine likevel. Og raggsokkene kler da mannens subbesko også?

Sokker fra tåa og opp

Mine aller første sokker strikket fra tåa og opp. Mønsteret jeg har brukt heter Stashbuster Spirals Socks, og bortsett fra at jeg ikke har strikket striper som i mønstert, men brukt restegarn som lager striper av seg selv, så har jeg fulgt mønsteret. Her var mye nytt, men det var en artig måte å stikke sokker på. Jeg fikk veldig god hjelp til å forstå hæl med forkorta rader av Livs Sokkeoppskrift.



Sokkene ble for store, jeg skulle ha valgt tynnere pinner, men det får bli neste gang. Garnet er rester fra Norogenseren, det holder til et par sokker til. Vet at mange ikke liker garnet, men jeg liker det godt, genseren jeg strikket har jeg brukt mye.

Neste sokker ut er disse, flettene blir så fine. Det er mer en nok å holde styr på flettene, så sokkene strikker jeg som jeg pleier. Oppskriftene til begge sokkeparene har jeg fått gjennom en sokkealong på Uformelt, en fin måte å lære nye ting på.
Her er mine tips om hvordan du kan strikke to sokker samtidig.

Januar ble grønn

Halsen er en gammel ufo, strikket på pinner nummer 3,5 i Silke-Tweed.
Restegarnssokkene med revehoder er strikket i Sisu. Nå er det tomt med både brunt, gult og grønt garn i den kvaliteten. Jeg har strikket på pinner nummer 2,5, men neste gang skal jeg prøve nummer 3, det tror jeg garnet tåler godt. Mønster til revehodene har jeg funnet i boka Hønsestrikk fra 70-tallet, hold utkikk etter den på loppemarkeder.



Lua er strikket i alpakkagarnrester. Den er strikket etter denne oppskriften, men jeg har lagt opp litt færre masker (84) og strikket den en cm kortere før felling.



Jeg fikk mer strikketid enn vanlig i januar, det resulterte i tre luer, en hals, et par sokker, ei jakke og en genser, en god start på året strikkemesig iallfall. På pinnene nå har jeg sokker i Norogarnet, jakke til 10-åringens lue og endelig skal Fantrøya fra 97 eller deromkring fullføres.

Jeg registrerer meg på Bloggurat.

Sokker 2010

1. Sokker med bladmønster, 2. Tur med båden, 3. Sokker med bladmønster, 4. Sokker med enda et bladmønser, 5. Sokker i Zauberball, 6. Sokker

Noen storstrikker av sokker blir jeg aldri, men noen sokker strikket jeg i fjor. Garnet Wollmeise var et nytt bekjentskap, det ble tre sokkepar av det, i bladmønster til og med, en ny erfaring det også. Og som om ikke det var nok, lærte jeg meg teknikken med magic loop, så heretter blir sokkestrikkingen aldri den samme. Wollmeise var godt å strikke av, og bladmønsteret gikk også greit, og når man strikker to sokker på ei gang, gikk det som en lek, iallefall etterhvert.

Det fleste sokkene jeg strikket, har jeg gitt bort, sokker er supre sånn, det er praktiske gaver akkurat som votter. Et par beholdt jeg selv, og mine bladmønstrete sokker i Wollmeise får pluss i boka for å være fine, slitesterke og behagelige å ha rett på foten, de nupper litt, men de andre kvalitetene veier opp for det.

Ellers er jeg ikke en veldig avansert sokkestrikker, jeg strikker sokker slik jeg lærte av moren min. Jeg kan en hæl- og en tåfelling, men de gir god passform, så jeg har holdt meg til det. Mål for neste år er likevel å lære å strikke sokker fra tåa og opp, det virker som en supersmart måte å strikke på, både for å få god passform, og for å beregne restegarnet bedre.

Sokker i gladfarger

Ferdige sokker til tiåringen, fotografert en regnværsdag. Hun valgte selv garnet i ei restekasse, og ble veldig fornøyd med resultatet. Garnet er Online som er godt å strikke med og akkurat passe tykt. Jeg har brukt pinner nummer 3, og for variasjonens skyld har jeg strikket vrangbord en rett en vrang.

Seksåringen ville også ta bilde av beina sine i vinduskarmen. Det kan man vel kalle en søknad om hjemmestrikka sokker til han også, for maken til nuppete kjøpeullsokker skal man lete lenge etter. Røde sokker ville han ha, flaks da at jeg akkurat har lagt opp til sokker i rødt garn.

Å strikke to sokker samtidig

Det er ikke vanskelig å strikke to sokker samtidig, men det krever en god rundpinne, og at man er litt konsentrert de første omgangene, deretter går det av seg selv. Sokkene jeg legger opp til her har 52 masker.

Du trenger: En lang rundpinne 80 cm. Det er viktig at selve pinnene er rette, det må ikke være knekk på dem. Og to garnnøster.

Slik gjør du:
Legg opp 26 masker på pinnen. Skyv maskene bakover på pinnen og lag en krøll på vaieren. Legg opp 26 masker til. Dette bli sokk nummer en.

Legg opp 26 masker på pinnen med garnnøste nummer to. Skyv maskene bakover på pinnen sammen med de siste 26 maskene på sokk nummer en. Lag en ny krøll på vaieren. Legg opp 26 masker til. Du har nå to sokker på pinnen, se bildet over.



De første omgangene gjelder det å konsentrere seg litt. Du strikker den ene sokken med den ene tråden, den andre med den andre tråden. Trådskiftet er på midten av arbeidet, husk å skifte tråd. Husk også å stramme litt i sidene, slik at maskene ikke blir veldig løse der.

I starten er det uvant å måtte dra i vaieren for å få strikkepinnen på riktig sted hele tida, men det blir fort en vane og øvelse gjør mester.



Det blir lettere å se hvordan det barker i vei når man har strikket noen omganger. Jeg tviler på at jeg går tilbake til å bruke strømpepinner igjen, for rundpinnen har så mange fordeler: Strikketøy på rundpinne er mye lettere å ha med seg i veska og sokkene blir ferdig samtidig, genialt! Prøv selv, lykke til!

Jeg håper forklaringen min var forståelig? Jeg skal forsøke å oppklare eventuelle uklarheter, så skriv gjerne en kommentar om det er noe jeg bør utdype.

Sokker i ikatfarget garn igjen...

Det har ikke blitt så mye strikking i det siste, og jeg er særs dårlig på montering og trådfesting, så det har vært lite å vise fram. Sokkene var jo raske å gjøre ferdig når det kom til stykket, og passet akkurat til lille kusine som bestilte samme sokker som sin store kusine. To par sokker av et Zauberball-nøste, det er jo ikke så værst. Garnet er godt å strikke av, men heller ikke denne gangen fikk jeg mønsteret til å gå opp slik jeg ville. Neste gang får jeg farge garnet selv.

Neste prosjekt er sesongens første lue. Her er prøvelappen, den er smart når jeg strikker uten mønster og skal ha ei lue med et enkelt hullmønster som vrir seg litt. Garnet er dobbel tråd Rheuma Thermal Wolle som er et utrolig mykt og deilig garn å strikke med.

Sokker i ikatfarget garn

I vinter hadde jeg et innlegg om ikat og flerfarget garn. Jeg syns det er spennnende med garn som skifter farge, iallfall i moderate mengder, det var derfor jeg kjøpte en Zauberball "Ufo" da jeg var i Odense i sommer. I følge selgeren var garnet farget slik at det skulle lage fargeskift på sokkene, se bildet av ufonøstet under.



Garnet var spolt opp med to tråder før farging, slik at det skulle bli to like sokker. Det var en hel jobb å nøste opp garnet, jeg lagde to garnnøster som kan strikkes både fra utsida og midten, siden planen var å bytte tråd underveis for å lage et litt mer spennende mønster. Garnet var farget i fire fargefelter, innerst på spolen var fargeskiftene kortere enn ytterst. Her ser du forresten en mer proff måte å lage nøster som ikke triller.



Det var en liten jobb å strikke sokkene også, jeg justerte masketallet etter vrangborden for å få fargeskiftene til å bli finere, men jeg ble ikke helt fornøyd. Det ble ikke slik jeg hadde håpet. Garnet var godt å strikke med, det var bare stripeeffekten som uteble. Mottakeren av sokkene var midt i en spennende bok i dag, og hadde slett ikke tid til å være fotmodell, så det ble litt kreative bilder.



Fargefeltene la seg som spiraler på skaftet, men på foten gikk masketallet ikke opp, så der ble mønsteret mer flammete. Slik ser de ut under foten.



Kusina på tre ville også ha rosa sokker, så jeg prøver igjen med færre masker denne gangen, skaftet ser lovende ut. Jeg lurer veldig på hva Solveig har gjort som har fått til så artige fargeskift på sine skeive sokker. Så snart jeg har fått vite masketall, garntype og pinnenummer på hennes sokker, skal jeg gjøre enda et forsøk på ikatfarga sokker. Gamle speidere gir ikke opp!

Men jeg har lært en ting ordentlig i sommer, det er å strikke sokker på rundpinne. Etter litt trening bruker jeg helst den metoden, det er veldig praktisk å strikke to sokker samtidig, så slipper man å strikke en lik når den første er ferdig. Jeg foretrekker en lang rundpinne på 80 cm, på den måten fungerer sokkestrikking som reisestrikketøy også, jeg liker ikke å strikke med strømpepinner i bil eller buss.

Rødstrømper med bladranke

Endelig ble rødstrømpene mine ferdig. Litt juks kanskje at foten er lilla, men det er ei praktisk løsning, siden det røde garnet er uten nylonforsterkning, det lilla garnet er med 20 % nylon. Det tar tid å strikke sokker på tynne pinner, så jeg gidder ikke stikke med garn som ikke tåler bruk. Sokken er strikket fram og tilbake fra hælen og til tåa, deretter har jeg sydd sammen i den ene siden. Hvis jeg skal strikke lignende sokker ei gang til, ville jeg gjort to endringer, jeg ville strikket hæl og fot vrangt, det ville passet bedre med helheten. Og så ville jeg avslutten bladranken med et blad, jeg ville ikke strikket stilken videre slik jeg har gjort.

Bladrankene er forholdsvis enkle å strikke. Jeg leste mønsteret omgang for omgang den første rapporten, uten at jeg så noen logikk i alle økningene og fellingene, men deretter gikk det nesten av seg selv.

Oppskriften er min vanlige grunnoppskrift på sokker. Bladranken har jeg funnet i Mitt lille Håndarbeidsbibliotek fra Gyldendal 1981.
Garnet er Wollmeise, 64 masker på pinner nummer 2,5. Vekt ca. 90 gram.

Enda et par sokker med bladmønster

Mitt andre par med bladmønstrete sokker, men dette paret er til meg selv. De er strikket i Wollmeise på pinner nummer 2,5, masketall 64, garnmengde 95 gram. Fargen heter Lavendel, men den kunne like godt fått navnet Ridderspore, det er en nydelig farge, akkurat så knall lilla som jeg liker den.



Dette er det første jeg strikker av Wollmeise til meg selv, det er blitt gode sokker å ha ha rett på foten. Garnet var godt å strikke med, så jeg skjønner godt at mange digger Wollmeise. Jeg har skrevet mer om hvordan jeg har strikket sokken her, forklaring på bladmønsteret har jeg skrevet her.

Feriestrikking

Det er kommet mer garn i hus, to hespler Wollmeise i herlig Lavendel og knallrød. I ferien skal det stikkes på tynne pinner av eksklusivt garn i rødt og lilla.

Jeg har vært på biblioteket og funnet ei gammel strikkebok med mange forskjellige flette-, hull- og strukturmønster. Boka heter Mitt lille Håndarbeidsbibliotek og ble utgitt av Gyldendal i 1981. Der fant jeg et bladmønster som vil bli flott på et par røde strømper. Her har jeg fullført den første rapporten. Det er ikke et helt enkelt mønster å strikker, men det sitter nok i fingrene etterhvert. Jeg har endelig lært ordentlig å strikke sokker på rundpinner, nå går det som en lek, men jeg har kjøpt meg en god lang rundpinne. Mønsteret jeg strikker vil bli mye finere om det strikkes motsatt vei, så det neste jeg bør lære meg er å strikke sokker fra tåa og opp.