Fanatrøye

Endelig kan jeg stolt presentere Fanatrøya jeg begynte på i 1998 eller deromkring. Den har vært en gjenganger her på bloggen siden jeg skrev mine aller første innlegg, men nå er den altså helt, helt ferdig. Og jeg er veldig, veldig fornøyd, denne jakka skal jeg bo i i høst.

For å ta noen fakta først: Strikket i Daletta på pinner nummer 3 og 3,5. Mønsterborden har jeg funnet i boka Fanatrøyer, både boka og garnet anbefales.



Da jeg begynte på trøya jobbet jeg som lærer på en ungdomsskole i Bærum, og jeg husker en eldre lærer som syns det var så gøy å se at vi unge strikket gamle mønster. Siden 1998 har mange gamle mønster igjen blitt veldig populære, ikke rart, for de er velkomponerte og flotte.


Bildet over er tatt før damping.

Grunnen til at jeg ikke kom lenger enn til å strikke en halv bol i 1998, tror jeg var fordi jeg ikke fikk tak i mer garn, og jeg trodde det ville bli for lite. Trøya lå nederst i kurvkista mi til jeg plukket fram alle mine uferdige strikketøy i begynnelsen av 2009. Da var bloggen min helt ny, og jeg laget en konkurranse for meg selv, der jeg satte meg fore å fullføre alt som hadde blitt lagt bort i kurvkista, noe måtte jeg jo fylle bloggen med.

Prosjektet bød på noen små utfordringer underveis: Bolen ville bli 20 cm. for stor, her har jeg skrevet om hvordan det problemet ble løst. Et og annet lærte jeg av prosjektet også: Det er smart å strikke knapphull i  både knappestolpen og belegget... Men alt det er glemt nå, nå er jeg bare fornøyd, resultatet ble helt perfekt til slutt!

Bokhylle og strikkeskap

NRK P2 leter etter Norges fineste bokhylle, etter å ha sett noen av de flotte eksemplarene som vises her, skal jeg ikke påstå at min er den fineste, iallefall ikke med tørkestativet foran... Men jeg liker bokhylla, og det er system i rotet: mine romaner til venstre, mannens til høyre, selvsagt ordnet etter alfabetet. I midten har jeg filosofi, idehistorie, pedagogikk og samfunn, og litt diverse. Vi har alt for mange bøker, hylla er for liten, så noen bøker havner hos Fretex, eller i kjelleren, eller ligger i stabler her og der.



Må vise hobbyskapet i samme slengen, det har jeg plassert i en strategisk krok i stua. Her har jeg strikkebøkene og diverse hage- og interiørbøker, og masse hobbyblader og diverse strikkerelatert utstyr. Det må jeg jo ha for hånden.

Hvordan ser bokhylla di ut? Vis den fram.

Varmt ullsjal til høsten

Jeg var se heldig å få to garngaver i posten i midten av måneden. Jeg fikk Shetland Soft fra Malsen og Mor og Noda Junik, tynt, melert ullgarn i fine farger. Jeg fikk også mønster på Andrea's Shawl og pinner og maskemarkører, så det var bare å gå i gang.



Borden nede er strikket først, deretter er det plukket opp masker langs kanten. Sjalet er både enkelt og morsomt å strikke, og så er det jo så fint. Jeg har strikket den største størrelsen på pinner nummer fire, men det er ikke blitt veldig stort. For å få et større sjal er det sikkert lurt å legge opp til et par rapporter ekstra av hullmønsteret. Jeg er igang med halvvanter av restegarnet, og kommer nok til å strikke sjalet igjen.

Sokkeeksperimenter med pinner nummer 2

De røde sokkene i Wollmeise, er mine første sokker strikket på pinner nummer 2. Det vil si, det er ikke helt riktig, skaftet er strikket med pinner nummer 2,5. Jeg begynte på sokkene i fjor, før jeg hadde erfaringer med at sokker i Wollmeise ikke er så veldig slitesterke strikket på pinner nummer 2,5. Da jeg plukket fram sokkene i sommer, gikk jeg over til pinner nummer 2 på hælen og foten, for sikkerhetsskyld strikket jeg forsterket hæl og fot også, så nå håper jeg de skal holde ei god stund. Mønsteret har jeg funnet i ei gammel strikkebok og brukt på mitt vanlige sokkemønster. Masketallet på sokkene er 70 masker.



Sokkene i Zauberball la jeg også opp i fjor, 70 masker på disse også, og pinner nummer 2,5 på skaftet. Jeg har gjort som på de røde og gått over til pinner nummer 2 på hælen og foten, men de er ikke blitt helt ferdige. Jeg sliter med så tynne pinner, de er ikke helt enkle å strikke med, kanskje det har med vanen å gjøre? Kanskje med redskapen? Jeg prøve først med strømpepinner i metall, men det gikk litt bedre da jeg gikk over til en lang rundpinne og den metoden jeg liker best: to om ganga.

På forumet Uformelt fikk jeg noen gode råd om å strikke på tynne pinner: Prøv deg fram med forskjellige pinnetyper. Strikk foten som blir mest slitt på tynne pinner, skaftet på tykkere pinner. Jeg fikk også tips om gode strikkepinner, og tok derfor en tur på Husfliden for innkjøp. Håper mine nye pinner duger.



Jeg fortsetter å eksperimentere. Jeg har ruget på garnet Socks That Rock lenge, jeg fikk det av Pinneguri i fjor, men nå har jeg endelig funnet et verdig sokkemønster til det flotte garnet. Den ene sokken strikker jeg på en lang rundpinne, den andre med mine nye strømpepinner. Garnet er lovende, det er veldig godt å strikke med, og fargefeltene lager et fint mønster. Jeg er i starten fortsatt, men jeg håper en av metodene fungerer, for som gammel speider gir jeg ikke opp! Jeg skal nemlig bli en habil strømpesokkestrikker på tynne pinner, for resultatene er jo bare uslåelig. Fortsettelse følger.

Deilig å være garngal i Danmark

En god ting med å bo langt sør i landet, er at veien til Danmark er kort. Og en god ting med å være i Danmark, er at mulighetene for å finne fint garn er ganske god. På vår lille mineferie til Danmark dumpet vi over GarnGalleriet, en liten fin garnbutikk i Ry, ikke langt unna Himmelbjerget. Vi var bare på tur gjennom stedet, men butikkvinduet fristet, så det ble en liten stopp. Jeg fikk med meg Geilsk garn til Livstykket, og tre garn som er nye for meg og må testes,  BC-garnet Sarah Tweed og Silkbloom og Jo Sharp. Selvsagt i lilla.



Takk til Silje som på forhånd hadde tipset meg om at boka Mere feminin strik var verdt å eie, boka ble med hjem fra Danmark den også. Jeg har lyst til å strikke mye fra den boka, her er mange enkle fine plagg. Jeg har lagt opp til halvvanten Petra av Silkbloom garnet, og det ser lovende ut.


Garn etter julihaglet.