Kretadøgn

Stort bedre enn dette blir det ikke. En god kopp kaffe, ei spennende bok og selvsagt et bedre strikketøy. Vi har tilbrakt ei deilig ferieuke på Kreta. Jeg leste fantasy, mannen leste Øya. Neste gang skal vi utforske øya litt mer, denne ganga ble det flest late dager i varmen.

For en utsikt å strikke til! Sokkene måtte selvsagt prøves da de var ferdige, men den slags bruker man ikke i varmen, så de havnet raskt i kofferten igjen. Sokkene er Sirkelsokker, mønsteret er gratis på Ravelry. Det var et veldig greit mønster å strikke, et av de beste tåopp-mønstrene jeg har prøvd. God passform, men mønsteret gjør dem litt trange over hælen til min fot.

Endelig kom litt av Arwettagarnet mitt til anvendelse. Det er ikke et favorittgarn, til det knirker det for syntetisk, men fargene er fine. Det gikk med 75 gram garn på pinner 2,5.

Perlestrikka garnsluk

Til denne genseren har jeg brukt vellagret garn i tykke kvaliteter som Fritidsgarn og annet ymse. Jeg brukte masketall fra en Raumamodell jeg strikket til mannen i fjor, og improviserte underveis. Jeg valgte å strikke perlestrikk og raglanfelling, enkelt og greit.

Strikkefasthet: 12 masker på 10 cm. på pinner nummer 6. Vekt på ferdig genser er 550 gram. Mannen ble veldig fornøyd, og da er jeg det også.

Siden jeg hadde mer tykt garn igjen, gikk jeg løs på en til. Denne gangen bruker jeg mest Vamsegarn, men også Fritidsgarn, litt Lopi og andre rester. Jeg strikker fra toppen og ned, velger farger fra lyst til mørkt og markerer hvert fargeskift med ei grønn stripe. Målet er å bruke opp alle tykke rester. Resultatet blir forhåpentligvis en god varm genser til utebruk.

Sokker med små grønne menn

Gode gamle strikkebøker blir både titt og ofte tatt ut av bokhylla. Til sokkene med små grønne menn har jeg brukt bøkene Norske strikkemønster i gammel utgave av Annichen Sibbern og Rutemønster fra 1945 av Else Poulsson. I begge bøkene er det mange fine mønsterborder. Mann og kone-border er jo klassiske mønstre, her har jeg bare brukt mennene. På undersida av sokkene har jeg strikka rutemønster.



Det er lange mønsterspenn i noen av mønsterne, jeg valgte å strikke fast trådene på omgangen etter. Jeg kunne ha slynget tråden underveis også, det ville gitt finere resultat, men nye teknikker må jo testes. Jeg har brukt rødt og grønt Sisu og svart Arwetta. Arwetta er litt tynnere enn Sisu, det er kanskje derfor trådene syns såpass godt?

Huskelapp: Masketall 68 på vrangborden, 70 på resten. Pinner nummre 2,5. Klassisk sokkeoppskrift. Fordi jeg strikket ruter på undersida foten, var det ikke nødvendig at mønsteret gikk opp med masketallet. Men neste gang skal jeg huske å markere ei midtsmaske på oversida foten, før hælen. Og hvis jeg gidder skal jeg speilvende den ene sokken også.

Her sør skinner sola, en forsmak på våren.

Småstrikk, en ny teknikk og årets favoritt

Småstrikkprosjektene fra 2012 får et eget innlegg, det ble litt diverse i løpet av året som gikk. Jeg strikket fire sjal, det er rekord, og nå føler jeg meg trygg både på hullstrikk og på engelske mønster. Både Kiri og Kaanan anbefales som første prosjekter, de er på engelsk, men med en engelsk norsk oversettelse ved siden av går det bra.

To par sokker er ikke så mye å skryte av, men det blir flere i år håper jeg, for alle mine har hull nå. Ei babyjakke strikka jeg også, og noen halser. De fleste prosjektene på bildet er gitt som gaver, men Norohalsen har jeg beholdt selv.

Jeg lærte en ny teknikk i 2012, nemlig kontestrikk. Å ha et husflidslag i byen er gull! Jeg her prøvd meg på teknikken før, men fikk aldri teknikken inn i fingrene. Nå sitter den, men det spørs om jeg bruker den veldig ofte. Teknikken krever mer oppmerksomhet enn de rette maskene, og siden jeg som oftest strikker samtidig som jeg gjør andre ting, foretrekker jeg flest enkle rette masker. Men teknikken er dekorativ, så det er nyttig kunnskap.

Årets favoritt kan ikke kalles småstrikk akkurat. For det første er teppet heklet, for det andre gikk det med mye tid og nesten en kilo garn. Men husets favoritt er det blitt, det er varmt å slenge over seg i sofaen. Skulle virkelig ønske jeg hadde tålmodighet til et til, for garn har jeg nok av. 

Mønsterstrikka lue: Inga

Denne lua er ei av de fineste jeg vet om. Lua kalles Inga hat, og mønsteret er gratis om du har konto på Ravelry. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke den, men mønsteret krever litt konsentrasjon, derfor var det perfekt å plukke den fram nå i romjula. Jeg strikker mønsterstrikk med en tråd på hver finger, hovedfargen på pekefingeren, mønsterfargen på langfingeren. Her viser jeg hvordan. Jeg la skjøten i mønsterstrikkingen mellom de to hovedmønsterne, ikke midt i slik som diagrammet viser.

Lua er strikket i Daletta med pinner nummer 3,5. Jeg la opp med Kihnu Troi cast-on, en teknikk jeg fant i boka Folk knitting in Estonia av Nancy Bush. Et velment tips om du vil prøve selv, søk opp en video av teknikken på nettet, jeg reiv meg i håret mange ganger over tegningene i boka, men så var også teknikken helt ny for meg.

Første versjon av ferdig lue ble litt trang og liten, jeg kunne nok brukt et litt tykkere garn. Dessuten rullet kanten, så opplegget ble ikke helt vellykket. Problemet med rulling løste jeg ved å plukke opp masker i oppleggskanten og strikke på en vrangbord. Oppleggskanten ble dermed en fin kant, snedig.

Huskelapp: Jeg improviserte vrangborden, jeg strikket med to tråder, ei maske av hver tråd: hver maske av lilla tråd rett, hvit tråd: ei omg rett ei omg vrang. Jeg felte av på vanlig måte, men strikket hvit maske over lilla maske og lilla maske over hvit maske.

Andre versjon av lua ble jeg veldig fornøyd med. Jeg dampet lua lett og dro den i form, Daletta ble også veldig mykt etter dampingen, og lua lang nok til at jeg kan dra den over ørene om jeg trenger det. Og det trenger jeg vel strengt tatt i det snø og isødet vi har her sør.
Ha ei fortsatt fin romjul.