Drømmer om blåbærskogen

Det nærmer seg mørkere og kaldere tider, men hva passer vel bedre enn å varme hendene med drømmer om Blåbærskogen.  Vottene er designet av Wenche Roald, og er det andre vottemønsteret jeg prøvestrikket for e-boka Votter fra Eventyrskogen. Det er et vanedannende mønster, og veldig morsomt å strikke. Jeg kan trygt anbefale det også for nybegynnere av mønsterstrikkede votter. Jeg har valgt å strikke en helt enkle vrangbord, men votten blir enda mer forseggjort med latviske fletter og mønster på mansjetten.

Jeg har strikket barnevotten, men mønsteret finnes til voksne også.
I de lyse grå vottene er hovedgarnet Blåfjellgarn, jeg har strikket på pinne 3, og strikkefastheten er 28 masker på 10 cm.
De mørke grå vottene er strikket i Pt2 på pinne 3,5, strikkefastheten er 26.
De hvite vottene er strikket i Mitu på pinne 3,5, strikkefastheten er 24.

Du kan lese mer om vottene på bloggen Eventyrlige votter: Blåbærskogen.
På bloggen utlyses også en eventyrstrikkonkurranse, så har du lyst til å strikke eventyrlige votter, kast deg rundt og bli med. På mi strikkeliste står ei lue med blåbær.

Eventyrblomster

Endelig kan jeg vise fram mitt aller fineste vottepar, et av votteparene jeg prøvestrikket til den nye e-boka Votter fra Eventyrskogen. Vottene heter Eventyrblomster og er designet av Tori Seierstad.



Jeg har strikket vottene i 2-tråds Sjølingstadgarn på pinner nummer 2,5. De var utrolig morsomme å strikke, det skjer noe nytt i mønsteret hele tida. Det er ikke et strikketøy man strikker på mens man ser på film, men P2 på radio går veldig fint.

Høstens første lue måtte selvsagt passe til vottene, men den er strikka i Wollmeise på pinner 3,5. Lua var morsom å strikke den også, men jeg juksa om vottemønsteret til lue, så den har noen skjønnhetsfeil. Jeg vet Tori har et mønster på gang, så når det er klart, blir det ei lue til. Da i litt tykkere og varmere garn, så jeg kan bruke lua hele vinteren.
Se flere fine votter med Eventyrblomster her.

Snart kommer Eventyrvottene

Gled dere til Vottedagen 14. oktober, da slippes ei helt spesiell e-bok med sju fine vottepar for små og store hender. E-boka heter Eventyrlige votter, og vottene er inspirert av nettopp eventyrskatten vår. Jeg har vært så heldig å prøvestrikke for de flinke designerne, så sommeren gikk med til vottestrikk. Jeg gleder meg til å vise fram vottene her på bloggen, men inntil videre får dere en liten snikkikk på bildet her, foto Ann Myhre.

Vottelauget som står bak e-boka blogger om vottene her: http://eventyrligevotter.blogspot.no/
Heldigvis er ikke høsten like varm som sommeren, så det blir mer vottestrikk framover. Jeg har nemlig lyst til å strikke alle sju parene i boka, så fine er de!

Lopper i blodet

Selvsagt er jeg på loppekjøret jeg også. Jakka Loppa har jeg hatt planene klare for siden designer Ann Myhre viste jakka på bloggen sin i sommer. Jakka mi er strikket i Sjølingstadgarn iblandet litt Finull for fargen si skyld. Jeg strikker sjelden i rødt, men siden denne jakka minnet meg om mammas gamle 70-tallsjakke, ble det lignende farger som hennes. Rødt var en suksess, jeg har sikret meg mer rødt garn for å si det sånn.
Vi har en fin høst her sør, det er til og med blitt noen runder loppestrikk på plattingen.

Jeg har ei loppe til på gang, denne gang i barnestørrelse. Mønsteret er ikke utgitt enda, men jeg var så heldig å få prøvestrikke det. Dette er morsom strikk. Jakka er strikket fra toppen og ned med økninger i salen. Det gjør den lett å tilpasse. Resten av jakka er lus, eller lopper (oppned lus).
Har du strikket Loppa i høst?

Alle gode ting er tre

Vottene Den hemmelige hagen var Mysteriestrikk i januar. Mange strikket vottene, jeg strikket to par. Og jeg tjuvstartet allerede i fjor sommer, da var jeg så heldig å få prøvestrikke dem for designer Tori Seierstad. Votter er herlig sommerstrikk, et lite og greit strikketøy å ta med rundt på holmer og skjær (eller hvor man enn tilbringer sommerdagene).



Paret jeg prøvestrikket strikket jeg i Christel Seyfarths lammeullgarn og andre lignende smårester på pinner nr. 2,5.

Morsomt mønster å strikke, liker godt å lære noen nye teknikker, og mansjetten er strikket på en måte jeg aldri hadde prøvd før.

Da mysteriestrikken startet i januar, begynte jeg på et par til i det samme tynne garnet, og enda et par i Finull. Paret i Finull ble litt tykkere enn de to andre. På de siste to parene gjorde jeg ei endring, nemlig å strikke "selbutommel". Jeg er kanskje en litt konservativ vottestrikker? Men jeg syns selbutommelen gir god passform. Det ene paret fikk også "selbumansjett" med striper, de sitter ekstra godt rundt håndleddet.

Jeg leste et sted at man fra gammelt av skulle strikke votter om sommeren, da gjorde man seg flid med arbeidet. Begynte man på votter om høsten når man frøys på hendene, ble det slurvete arbeid. Kan noen tipse meg om hvor jeg leste det, blir jeg glad! Uansett, jeg har akkurat fullført ei kofte som jeg ikke kan vise enda, så nå blir det vottestrikk igjen. Nyt sommeren du også.

To ganger Marius

Det er ikke så ofte ungene bestiller strikkeplagg lenger, men i vinter har jeg strikket Marius til både ti- og trettenåringen. Jeg er ikke vond og be når de har slike enkle ønsker. Tiåringen var helt bestemt på at han ville ha en Marius i originale farger. Blå Daletta ble innkjøpt til prosjektet, hvit mønsterfarge er rester fra Fanatrøya jeg begynte på på midten av nittitallet, det røde er ekte retroDaletta fra søttitallet.

Fakta: 380 gram Daletta på pinner 3 og 3,5.
Strikkefasthet: 26 masker på 10 cm.
Størrelse 6 år i bredden og 12 år i lengden.
Resultat: Fornøyd gutt!



Tenåringen ville ha rundstrikka Marius i et garn som ikke klør! Valget falt derfor på Mitu. Et ganske nytt strikkebekjentsskap.

Fakta: 550 gram Mitu på pinner nummer 3 og 3,5.
Strikkefasthet 22 masker på 10 cm.
Jeg la på litt på lengden.
Resultat: En fin genser som passer meg også!

Blomekrans på påsketur

Nydelig påskevær her sør, så Blomekransvesten fikk bli med på påsketur til vakre Lista. Nå lukter den av bål, men det kjekke med ullplagg, er at de enkelt kan luftes. Det er ingen tegn til rakna tråder, så det ser ut til at monteringsmetoden holder i bruk også.

Fakta:
Garn: Geilsk tynd uld som bunnfarge. Mønsterfarger er stort sett Christel Seyfarth lammeull, men iblandet litt andre rester. Vesten veier 166 gram.
Pinner: 2,5 og 3,5.
Mønster:  Blomekrans - vest av Tori Seierstad. Velskrevet som vanlig.
Koshetsfaktor: Særdeles høy. Anbefales!

Klipping uten søm...

Jeg lyttet til erfarne strikkere, kvinnet meg opp, og tok saksa fatt. Her er noen underveisbilder av klipping og montering.

Først klippet jeg midt i de åtte klippemaskene på det ene ermet, deretter plukket jeg opp masker til vrangbord mellom klippekanten og vesten og strikket vrangborden. Etterpå syddet jeg fast belegget med kastesting på baksida. Jeg bretta inn løse masker og sydde i maske nummer to på belegget. Se vestre side på bildet over.

På høyre side er jeg i ferd med å strikke vrangborden, klippekanten er tydelig, noen løse tråder ble det.

På bildet under er klippekanten foran og bak på halsutringningen klippet opp. Maskene løsnet litt under strikkingen av vrangborden, så det var helt nødvendig å dytte de løse trådene under kanten og kaste over.



I Torirot sitt mønster er alt utførlig beskrevet, så ikke nøl om du har lyst til å prøve deg på vesten. Jeg er sikker på at vesten blir fin i svart hvitt også, se bare på Meretes Blomekransvotter.

Jeg kommer til å klippe uten søm igjen, men jeg tror jeg vil legge opp ti masker til klippekant i steden for åtte, så har jeg et par masker å gå på.

Under ser dere ferdig vest. Nå gjenstår bare en vask og kanskje litt damping av beleggene. Helt-ferdig-bilder får vent litt altså.

Arving på ei uke

Kjapp strikk på tykke pinner, av og til er det litt deilig og motiverende. I alle fall når man har en del på pinnene, men ikke kommer langt nok til å felle av.

Jeg følger den danske TV-serien Arvingene, og har ventet på mønsteret til genseren til Gro. Onsdag forrige uke dukka det endelig opp på Ravelry. Du finner det her.

Snål sak, blanding av genser og ponsho, men jeg syns den ble morsom. I tillegg til å være et kjapt prosjekt, var den morsom å strikke også. Kan godt anbefale den altså.

Jeg har brukt vellagret garn igjen, det tømmes visst aldri. Tiur fra Dale strikket sammen med gammelt vevgarn fra det som het Kokosveveriet i gamle dager. I dag heter det Mandal Veveri og er et høyst levende veveri som til og med mottar priser for God norsk design for sine flotte bunadtepper. Gratulerer til dem!

Tilbake til Arvingen: Totalt 660 gram garn gikk med på pinner nummer 7. To tråder sammen i fargene lilla og plomme, ga veldig fint spill. Fotograf er min egen arving på 10.

 

Tuin

Det er lite som skjer her på bloggen, men jeg ser av telleren at mange er innom likevel, kanskje det er på tide med ei lita oppdatering da? I løpet av årets to første måneder fullførte jeg sju luer, tre gensere og ei sauejakke. Kun sauejakka fikk bli med på bloggen, det syns jeg Tuin fortjener også. Bildene ble tatt mens det fortsatt var vinter i sør, nå er det vår, og hagen er full av snøklokker og krokus.

Tuin er strikket i Peer Gynt (årgangsgarn) på pinner nummer 4 og 4,5. Det fungerte overraskende godt, vanligvis er anbefalt strikkepinne på Peer Gynt 3,5. Selve mønsteret var morsomt å strikke, genseren er strikket fra toppen og ned og rundfellingen er formet ved å legge ut masker i selve blomsterkransen.

Strikkefasthet

Det ble litt mønsterstrikk i januar, litt prøvestrikking og litt fullføring, men det får jeg eventuelt vise fram ei annen gang. I dag har jeg tenkt å lage et egennyttig innlegg. Innlegget har ligget som utkast på bloggen ei stund, og jeg har skrevet inn min egen strikkefasthet i garntyper jeg bruker mye, eller som jeg har planer om å strikke mer med. Nyttig altså, jeg kan gå inn i innlegget og sjekke strikkefastheten før jeg går igang med et nytt prosjekt.

Jeg syns prøvelapper har ufortjent dårlig rykte, men jeg har skjønt at det ikke ligger i strikkeoppdragelsen lenger å strikke prøvelapp, man sjekker eventuelt strikkefastheten på banderolen, men den er til liten hjelp om man strikker løsere eller fastere enn oppgitt. Strikker man fastere enn oppgitt strikkefasthet i en oppskrift, blir plagget mindre enn oppgitte mål, strikker man løsere enn oppgitt strikkefasthet, blir plagget større enn oppgitt. Stemmer ens egen strikkefasthet med oppgitt strikkefasthet i mønsteret, vil som regel plagget passe. Som regel!

Jeg lærte å strikke prøvelapp og å måle strikkefastheten av min mor da jeg skulle strikke min første genser. Jeg syns det var utrolig kjedelig, jeg ville jo helst gå i gang med det samme. I ungdommen strikket jeg stort sett på pinne nummer 3,5 og garn som ga 22 masker per 10 cm, så det var ikke så stort problem. Men i senere år, når jeg prøver nytt garn er prøvelapper helt nødvendig. I mindre plagg tar jeg det ikke så nøye, men starter jeg på et plagg, tar jeg meg som regel bryet med å strikke en prøvelapp. Det er derfor mange av mine plagg har ei praktisk lomme, det er prøvelappen.

Erfaringstall Judiths strikkefasthet:
Daletta 26 masker p. nr 3,5. Glattstrikk. Målt på Fanatrøyas stripedel.
Daletta 24 masker p. nr 3,5. Glattstrikk. Målt på stripegenser uten mønster.
Daletta 29 masker p. nr 3,5. Mønsterstrikk. Lua Sunset.
Daletta 27 masker p. nr 3,5. Mariuslue.

Finull/2-tråds SU-garn 20 masker p. nr 4. Glattstrikk. Målt på stripete restegarnsgenser.
Finull/2-tråds SU-garn 22/23 masker p. nr 3,5. Glattstrikk.
Finull/2-tråds SU-garn 24/25 masker p. nr 3,5. Mønsterstrikk. Målt på Toris genser.
Finull/2-tråds SU-garn 23 masker p. nr 3,5. Mønsterstrikk. Målt på Elgjakka.
Finull/2-tråds SU-garn 30 masker p. nr 2,5. Mønsterstrikk. Målt på vott.

Wollmeise DK 22 masker p. nr 4. Glattstrikk på Amelia.

Tynt ullgarn:
Duo 26 masker p. nr 3,5. Glattstrikk.
Christel Seyfarth 26 masker p. nr 3,5. Mønsterstrikk, Sommerfugllue og Blomekransvest.

Christel Seyfarth 32 masker p. nr 3. Mønsterstrikk, Greenvoe Fair Isle Tam.
Noda Junik 26 masker p. nr 3. Mønsterstrikk. Målt på Hvallua.
Silketweed 22 masker p. nr 3,5. Glattstrikk.

Mitu, Rauma, 22 masker p.nr 3,5. Glattstrikk.

Vil bli oppdatert.