Åttitallets gensere var store, veldig store, både bol og ermer var vide. Vi strikket mye i pasteller, rosa, lyseblått og mintgrønt, men også i svart og hvitt. Genseren i midten strikket jeg etter å ha sett et bilde av Madonna med svart og hvit genser, jeg tegnet av mønsteret, og laget min egen versjon. Jeg syns fortsatt den er fin, og hadde det ikke vært for den altfor store formen og den altfor store flekken midt foran, hadde jeg tatt genseren i bruk igjen.
Materialene på åttitallet var akryl, mohair og børsta ull. Jeg har fått en god strikkeoppdragelse heldigvis, det var ikke mye akryl som kom inn i vårt hus, men godt gammeldags ullgarn, det brukte jeg mye av.
To gode fettere er fotomodeller for mødrenes gamle gensere. Men børst ull kløøør, det var ikke lett å balansere midt inni en kløende genser.
Men litt morsomt var det, at mødrene deres har gått med disse rare genserne...
Og enda morsommere ble det, da de lange emene ble brukt til lekeslåsskamp, så det ble skikkelig action-bilde i bloggen dag.
Jeg tviler igrunnen på at de kommer i bruk igjen, ikke av meg i alle fall, men morsomme er de.
En ting skal åttitallagenserne ha, de er fortsatt gode og varme, i alle fall fant katten en lun plass. Kanskje noen av genserne skal få et nytt liv som kattetepper?
