Hunder i hagen min i dag, hovedpersonen i bakgrunnen: Kosehunden tanta mi heklet til meg da jeg var barn.
Hunden er blitt litt mer slunken med årene, og har fått nytt blikk.
Kosehunden skal få et nytt hjem, tanta mi er nettopp borte, og jeg har lyst til at barnebarnet hennes på halvannet skal få overta hunden.
Ei gang hekler jeg kanskje en lignende hund, så her er en huskelapp: Kroppen til hunden er heklet som ei tubepute, hodet er formet som en stor sokk og sydd på. Den er heklet i fastmasker, og jeg tipper det er brukt heklenål nummer 3 - 3,5 og garn som passer til. Hunden er så stor at den kan brukes til kosepute.
