Hudfarget tunika

Endelig ferdig med tunikaen fra i fjor. Den er strikket i Rheuma Thermal Wolle som er et utrolig mykt og deilig ullgarn. Men hva tenkte jeg på: hudfarget tunika! Den blir nok ikke brukt altfor mye slik den er nå dessverre.



Dessuten er jeg ikke helt fornøyd med heklekantene, jeg må nok justere litt der. Men myk, det er den altså, og garnet har jeg mer av i en farge jeg liker bedre, så planen er å strikke en genser og bruke den over. Jeg er allerede godt i gang med genseren.



Til tunikaen gikk det med 128 gram garn. Mønsteret er fra Inspiration SO2 (pdf). Pinner nummer 4,5.

Ferdig tunikatopp

Tunikaen strikket på lykke og fromme er endelig ferdig. De siste omgangene tok lang tid. Tusen takk for alle de gode rådene jeg fikk i forrige innlegg. Men som Mette skriver, det er ikke lett å gi råd når man ikke ser den på. Her er den på og i bruk som hagetunika. Foreløpig er det en lang singlet fra Indiska som redder illusjonen av lengde. Garnet rakk litt lenger enn jeg fryktet underveis, så jeg tror ikke jeg strikker på en kant. Jeg tror heller jeg strikker en lang, hvit silketunika, med en fin kant nederst, til bruk under tunikatoppen.

Og nå litt mer gravearbeid. Det gamle epletreet skal få selskap av et nytt.

På lykke og fromme - del 2

Det strikkes med håndspunnet silke, og planene endres underveis. Det som skulle bli en topp, ender opp som en litt for kort tunika, om jeg ikke finner på noe lurt. Jeg legger ut ei maske i hver side hver femte omgang, da har jeg regnet ut at den skulle bli passe vid nede, men så strekker ikke garnet til.

Jeg har to ideer, den ene er å sy fast et stoff under, slik at den blir lang nok, den andre ideen er å strikke en hullmønstrete kant nede i tynnere hvitt silkegarn. Jeg kan kanskje bruke en kant fra et av disse flotte sjalene? Tar gjerne imot gode tips.

Fargen ble mer riktig i morgensol enn i kveldsskygge, den er nemlig mer lavendel enn blå.

På lykke og fromme

Å strikke på lykke og fromme er morsomt innimellom. Man starter med litt vellagret garn, en mer eller mindre god ide, strikkepinner som passer til garnet, og i dette tilfellet en topp å måle sånn ca. etter.



Garnet er håndspunnet silke. Jeg fikk det av en kollega som hadde vært i Nepal, men har liksom aldri funnet det helt riktige mønsteret til det. Nå blir det altså en liten topp. Jeg strikker fra toppen og ned, så langt garnet rekker er planen. Litt prøving må nok til underveis, for når man strikker på denne måten hender det at det blir litt feil. Fortsettelse følger.

Epletre i blomst

Vi har et epletre i hagen. Det lever på overtid, det har mistet masse av barken på stammen og ser ikke helt friskt ut.



De siste to årene har det nesten ikke kommet frukt på det, så det skal snart få selskap av et nytt epletre og av et plommetre, men så lenge det blomstrer så vakkert om våren som nå, skal det få stå.