Mitt vrange Topstykke

Ja, jeg strikker. Jeg har faktisk strikket en del i høst, men ikke blogget så mye av det. Det meste jeg strikker er jo vist før på andre blogger, jeg er nemlig sjelden først med det siste.

Her er er mitt Topstykke, og hvis dere ser nøye etter er det ikke helt likt de andre dere har sett. Mitt er speilvendt, litt vrang må man jo gjøre seg. Ellers har jeg fulgt oppskriften ganske nøye. Topstykket er strikket ovenfra og ned, garnet er Geilsk Tynd Uld.

Fordelen med å strikke en modell etter at alle andre har gjort det, er at man kan dra god nytte av andres strikkeerfaringer. Jeg fant ut at mange syns halsen var litt vid, derfor la jeg opp litt færre masker til ermene, og på pinne nummer 3 for å få den litt strammere i halsen. Resten av plagget er strikket på pinner nummer 3,5.

Det var lurt å legge opp litt færre masker på ermene, jeg strikket nemlig feil, dvs to ekstra runder med raglanøkninger som ble 24 masker ekstra på pinnen. Jeg gadd ikke rekke opp, men la opp noen færre masker under ermene. Jeg tror ikke det var så dumt, de fire ekstra omgangene gjorde plagget litt videre øverst.

Som dere ser av bildet, ble Topstykket ferdig mens det fortsatt var grønt i hagen. Jeg ble VELDIG fornøyd med den, og har brukt den masse. Garnet var supert å strikke med, pinne nummer 3,5 er favorittpinnen, passformen ble god, og plagget er passer tykt som hverdagsplagg. Prosjektet anbefales!

70-talls-tunika

Sånn så den ut da jeg overtok den, nesten ferdig strikket, men med ganske mange tråder å feste. Mamma begynte på den på slutten av 70 tallet, den ganga Hønsestrik var i skuddet. Men det skjedde med den, som det har skjedd med enkelte av mine prosjekter også, den ble glemt og gjemt.

 

Tunikaen er strikket i bomullsgarn på pinner nummer 2,5, egentlig ikke rart det er blitt et evighetsprosjekt. Men nå er den fullført og ca. 200 tråder festet. Jeg syns faktisk den ble ganske morsom, og den passet min mamma også! 

Enkel topp i silke

Sommeren er i gang, og sommerprosjekt nummer en er ferdig, kjekt med pinse og strikketid på verandaen. Toppen er strikket i dobbelt to-trådet silkegarn fra Nepal. Det er et utrolig lett og fint garn, toppen veier 160 gram.

Den er strikket med rundfelling fra toppen og ned, jeg har lagt ut 16 masker hver fjerde omgang. Den har fått rullekanter som avslutninger, enkelt og greit. Det er ikke noe problem å strikke en lignende topp uten møster. Bolen er helt rett til hofta, der valgte jeg å legge ut noen masker i hver side.

Toppen ble påbegynt i fjor vår, men rakk ikke sommersesongen 2010, i år er den altså klar.



Ikke enkelt å ta bilder av seg selv, men det er jammen ikke enkelt å ta bilder uten katter heller. Topper som legges ut på plenen er jo til å ta en liten kattevask på.
Ja, ja, fasongen ser dere jo.

Frydefull kjoleoppdatering

Her sitter jeg i det grønne, med mitt nesten ferdige strikketøy. Akkurat nå ser det ut som et teppe, og det passer bra for det er ikke akkurat sommervarmt ute. Men det skal snart bli kjole, bare noen masker til nå. Gleder meg, den blir så fin!

Jeg strikker mest små prosjekter, og det forekommer ikke at jeg strikker på en ting av gangen. Men denne gangen har jeg kost meg med hver eneste maske, og nesten ikke strikket på noe annnet. Garnet Shetlandsuld er nydelig å strikke av, jeg skal hamstre garnet neste gang jeg er i Danmark. Og så skal jeg definitivt strikke etter flere av Annette Danielsens mønster, det er en nytelse å strikke etter.

Hudfarget tunika

Endelig ferdig med tunikaen fra i fjor. Den er strikket i Rheuma Thermal Wolle som er et utrolig mykt og deilig ullgarn. Men hva tenkte jeg på: hudfarget tunika! Den blir nok ikke brukt altfor mye slik den er nå dessverre.



Dessuten er jeg ikke helt fornøyd med heklekantene, jeg må nok justere litt der. Men myk, det er den altså, og garnet har jeg mer av i en farge jeg liker bedre, så planen er å strikke en genser og bruke den over. Jeg er allerede godt i gang med genseren.



Til tunikaen gikk det med 128 gram garn. Mønsteret er fra Inspiration SO2 (pdf). Pinner nummer 4,5.

Ferdig tunikatopp

Tunikaen strikket på lykke og fromme er endelig ferdig. De siste omgangene tok lang tid. Tusen takk for alle de gode rådene jeg fikk i forrige innlegg. Men som Mette skriver, det er ikke lett å gi råd når man ikke ser den på. Her er den på og i bruk som hagetunika. Foreløpig er det en lang singlet fra Indiska som redder illusjonen av lengde. Garnet rakk litt lenger enn jeg fryktet underveis, så jeg tror ikke jeg strikker på en kant. Jeg tror heller jeg strikker en lang, hvit silketunika, med en fin kant nederst, til bruk under tunikatoppen.

Og nå litt mer gravearbeid. Det gamle epletreet skal få selskap av et nytt.

Lilla tunika i restegarn

Lilla, det er fargen min! Denne tunikaen er strikket i restegarn i forskjellige garnkvaliteter supplert med 2-tråds Sjølingstadgarn i knall lilla. Jeg har brukt restegarn i Silketweed fra Drops og fra Sjølingstad Uldvarefabrik, Tynn alpakka og Babysilk fra DSA og Alpakka fra Drops.

Jeg har stikket på pinner nr. 3,5, mønsteret er mitt eget. Jeg har funnet inspirasjon litt her og litt der. Stripene nede på ermene er en ide fra Paper Doll og rullekante nlangs kantene er en ide fra Mille. Cathrine er en mester i å blande de flotteste garnkvaliteter, se på denne fine tunikaen. Den er noe helt annet enn min, men hun har likevel inspirert meg.



Jeg begynte med vrangborden - som egentlig var tiltenkt noe annet som ikke ble noe av - og strikket oppover, raglan selvsagt. Deretter plukket jeg opp masker nede på vrangborden og strikket resten av tunikaen ovenfra og ned. Hvis jeg hadde hatt litt mer alpakkagarn, skulle jeg strikket den litt lenger, det ble vel mer en kortermet genser enn en tunika. Men jeg er fornøyd.



Og ja, den er tatt i bruk. 9-åringen er fotografen bak dette bildet.