70-talls-tunika

Sånn så den ut da jeg overtok den, nesten ferdig strikket, men med ganske mange tråder å feste. Mamma begynte på den på slutten av 70 tallet, den ganga Hønsestrik var i skuddet. Men det skjedde med den, som det har skjedd med enkelte av mine prosjekter også, den ble glemt og gjemt.

 

Tunikaen er strikket i bomullsgarn på pinner nummer 2,5, egentlig ikke rart det er blitt et evighetsprosjekt. Men nå er den fullført og ca. 200 tråder festet. Jeg syns faktisk den ble ganske morsom, og den passet min mamma også! 

Kreativ strekking eller blokking?

Ordet blokking er nytt i mitt vokabular, jeg har alltid dampet og strukket plagg i form etter strikking. Men jeg har heller aldri vært noen stor sjalstrikker, og når det gjelder sjal er det blokking som gjelder nå, det har jeg fått med meg. Jeg vet forresten ikke om jeg liker ordet blokking i denne sammenhengen, jeg syns det er mer riktig å si strekke. Man blokker ut sko, og man blokker ut årer, men her spenner man ut et strikket sjal og strekker det i form.

Vanligvis skyller man sjalet opp, klemmer ut vannet, legger det flatt og bruker nåler for å holde det i form mens det tørker. Slik gjorde jeg også på Haruni-sjalet mitt, men det er litt dillete og temmelig plasskrevende, så jeg har funnet en enklere metode, kall det gjerne latmannsmetode. Da jeg la bildet over på Ravelry, fikk jeg et par kommentarer på min kreative metode, men effektivt var det iallefall, slik så sjalet ut før blokking:

Og slik så det ut etter. Jeg tviler på at latmannsmetoden er like god på alle typer sjal, men her gikk det greit, sjalet ble temmelige mye større og bladmønsteret trer fram.



Sjalet er Kiri, og det er mitt første ordentlige sjal med hullmønster. Jeg har strikket det i 2-tråds Sjølingstadgarn på pinner nummer 4. Jeg er ingen fan av veldig store sjal, så jeg strikket bare tolv mønsterrapporter før avslutningskanten.



Det er mye enklere å forholde seg til klesklyper enn knappenåler, så nå henger neste sjal på snora: Kaanan Shawlette. Dette tror jeg også blir bra. (Men blir jeg en riktig stor sjalstrikker skal jeg kjøpe meg en vaier til å spenne opp sjalet med).

Årgangsdaletta blir Marius

Jeg har igrunnen aldri vært på Mariuskjøret, men jeg blir jo påvirket av alle de flotte Mariusgenserne jeg ser på diverse blogger og nettet for øvrig. Det er også kommet ei ny strikkebok med Mariusmønster, den står enda ikke i bokhylla mi, men det er vel ikke så lenge til den havner der.

Mariusluene her er strikka i Daletta, mitt favorittgarn til barneklær. Mora mi strikka i si tid klær til oss i Daletta, og jeg har fortsatt noen nøster fra henne. Den fargerike lua øverst er nesten ekte retro, bare det gule garnet er av nyere dato. Den brune lua under er rester fra mine to Fanatrøyeprosjekter.

Mønsteret er fra Sandnesgarn, men jeg har improvisert litt med mønsterbordene. Pinner nummer 3,5, masketall 124 (126 på den store borden). Kjekke små prosjekter og kjekke gaver til små hoder.

Vil du se virkelig flotte og forseggjorte Mariusgensere, da er Daria sin blogg verd et besøk.

Med penn og papir skal landet bygges

Med penn og papir skrev jeg mange stiler i min tid på ungdomsskolen. Derfor ble jeg rent nostalgisk da jeg fant min egen tiendeklassing sittende med lekselesning og nettopp; penn og papir.

De to første årene på ungdomsskolen hadde hun og hennes medelever “sin egen” pc som hjelpemiddel både hjemme og på skolen. Ordførerens Kvalitetsmelding for skole og barnehage 2012 viser at elevenes digitale kompetanse har økt de årene kommunen har hatt denne pc-ordningen.

Men pc-en måtte elevene levere tilbake før ferien, og godt ute i skoleåret er de helt uten pc i skolearbeidet. Skolen har altså gått fra 100 % pc-tetthet til 0. Derfor gjør elevene lekser med penn og papir, og kan ikke lenger spørre en venn om hjelp med leksene gjennom chatten på Facebook. Er elevene heldige, kan de etter høstferien få mulighet til å låne en pc i enkelte skolefag, men med seg hjem får de den ikke.

Som pedagog lurer jeg på de pedagogiske begrunnelsene for å frata elevene et pedagogisk hjelpemiddel det siste avgjørende året i grunnskolen? Kan hende rådmannen er nostalgisk som jeg, eller mener den digitale utviklingen har gått for langt og må bremses?

På gårsdagens foreldremøte for 10. klasse nevnte ikke rektor pc-ordningen med et ord, jeg mistenker derfor at rådmannen ikke har noen pedagogiske begrunnelser, men at elevene er brukt i et politisk spill.

Åttitallet er tilbake

Forrige søndag viste jeg nittitallsgensere, denne gangen har jeg gravd ennå lenger inn i kleskottet hjemme. Genserne her har både moren min, søstrene mine og jeg stikket. De ser jo i første omgang ut som ganske greie gensere, der de ligger. Åttitallet er i vinden igjen, kanskje noen av dem kan få en renesanse?

Åttitallets gensere var store, veldig store, både bol og ermer var vide. Vi strikket mye i pasteller, rosa, lyseblått og mintgrønt, men også i svart og hvitt. Genseren i midten strikket jeg etter å ha sett et bilde av Madonna med svart og hvit genser, jeg tegnet av mønsteret, og laget min egen versjon. Jeg syns fortsatt den er fin, og hadde det ikke vært for den altfor store formen og den altfor store flekken midt foran, hadde jeg tatt genseren i bruk igjen.

Materialene på åttitallet var akryl, mohair og børsta ull. Jeg har fått en god strikkeoppdragelse heldigvis, det var ikke mye akryl som kom inn i vårt hus, men godt gammeldags ullgarn, det brukte jeg mye av.

To gode fettere er fotomodeller for mødrenes gamle gensere. Men børst ull kløøør, det var ikke lett å balansere midt inni en kløende genser.

 

Men litt morsomt var det, at mødrene deres har gått med disse rare genserne...

 

Og enda morsommere ble det, da de lange emene ble brukt til lekeslåsskamp, så det ble skikkelig action-bilde i bloggen dag.

Jeg tviler igrunnen på at de kommer i bruk igjen, ikke av meg i alle fall, men morsomme er de.

En ting skal åttitallagenserne ha, de er fortsatt gode og varme, i alle fall fant katten en lun plass. Kanskje noen av genserne skal få et nytt liv som kattetepper?