Ja, du leste riktig. Sokkestrikking er ikke det jeg syns er morsomst, men siden sokker er kjekke å ha, hender det jeg strikker noen likevel, fordi jeg bør! I år har jeg meldt meg på en sokkealong på Uformelt. Håpet var å få et lite puff bak, og kanskje noen heiarop underveis, og nå er altså årets første sokkepar fullført.
Trude har laget mønsteret, og hun la ut en liten del av mønsteret hver fredag over fire uker. Det er første gang jeg er med på slik mysteriestrikk, men jeg planlegger å henge meg med på flere. Tre gode grunner til at mysteriestrikk er genialt for oss som ikke er så veldig glad i sokkestrikking: 1. Strikkingen fordeles over noen uker, det er altså overkommelig. 2. Motivasjonen til å bli ferdig innen neste mønsterdel kommer er stor, jeg ble i alle fall veldig nysgjerrig på hvordan sokkene ville bli. 3. Man strikker sammen med andre, slik at det er noen til å hjelpe med eventuelle vanskelige teknikker. Men kanskje viktigst av alt, man ender opp med et ferdig sokkepar! Neste mysteriesokker er røde, og skal være ferdige innen 8. mars.
Garnet er Austerman Step, og jeg har strikket på pinne nummer 2. Garnet har jeg store forhåpninger til, det fortelles at det er slikesterkt. Mønsteret ville kommet bedre fram i et ensfarget garn, men jeg syns det fungerte likevel. Nye teknikker jeg lærte underveis: Falske fletter og en smart måte å strikke forsterka hæl på.
Bortsett fra å fullføre sokker, har jeg kost meg med nye strikkebøker denne helga. Regner med det blir litt lustrikking framover også.