Sokkene
Jaywalker har jeg lenge hatt lyst til å strikke, men det tok litt tid før jeg endelig skjønte at mønsteret var perfekt for garnet jeg har ruget på
siden i fjor. Garnet
Socks that rocks fikk jeg av
Pinneguri, takk igjen! Det ble flotte sokker, det var en god match dette, fargefeltene gjorde seg på dette mønsteret. Hvis jeg skal si en negativ ting om garnet, er det at det var veldig mye tvinn i det, jo lenger jeg kom innover i nøstet, jo mer snurret tråden seg, men bortsett fra det, var det et godt garn å strikke med.
Underveis har jeg eksperimentert med veldig tynne strikkepinner av forskjellige slag, og har vel kommet til en slags konklusjon når det gjelder pinner nummer to. Mine første eksperimenter finner du i
dette innlegget, da fikk jeg mange gode tips i kommentarfeltet.
Jeg begynte på begge sokkene samtidig og strikket skaftene på dem på en 80 cm lang metallpinne nummer 2,5.
Erfaring nummer en: det var smart!
Da jeg kom til hælen gikk jeg over til pinne nummer 2, og strikket videre hver sokk for seg. Den ene sokken strikket jeg halvferdig på den lange rundpinnen i metall 80 cm.
Erfaring nummer to: Det fungerte adskillig bedre med en enn to sokker på denne måten.
På sokk nummer to strikket jeg videre fra skaftet med fire KnitPro trepinner nummer 2.
Erfaring nummer tre: Dette var veldig myke pinner, jeg klarte ikke å bli helt venn med dem, men jeg syns de var hakket bedre enn metallpinner i samme tykkelse. Metallpinnene blir "bulkete" etter hvert, men trepinnene holdt seg bra.
De to halvferdige sokkene strikket jeg over på en lang metallpinne 100 cm, jeg fullførte dem samtidig med denne pinnen.
Erfaring nummer fire: 100 cm rundpinne fungerte veldig bra.
Konklusjon/huskelapp til meg selv:
Neste sokkepar med veldig tynt garn strikkes slik: Skaftet strikkes på en 80 cm lang metallpinne nr 2,5. Resten av sokkene strikkes på en 100 cm lang metallpinne nr. 2. Men det blir ei stund til, nr 2 er og blir akkurat litt for tynt, og det blir litt for slow knitting for en utålmodig strikker.