De røde sokkene i Wollmeise, er mine første sokker strikket på pinner nummer 2. Det vil si, det er ikke helt riktig, skaftet er strikket med pinner nummer 2,5. Jeg begynte på sokkene i fjor, før jeg hadde erfaringer med at sokker i Wollmeise ikke er så veldig slitesterke strikket på pinner nummer 2,5. Da jeg plukket fram sokkene i sommer, gikk jeg over til pinner nummer 2 på hælen og foten, for sikkerhetsskyld strikket jeg forsterket hæl og fot også, så nå håper jeg de skal holde ei god stund. Mønsteret har jeg funnet i ei gammel strikkebok og brukt på mitt vanlige sokkemønster. Masketallet på sokkene er 70 masker.
Sokkene i Zauberball la jeg også opp i fjor, 70 masker på disse også, og pinner nummer 2,5 på skaftet. Jeg har gjort som på de røde og gått over til pinner nummer 2 på hælen og foten, men de er ikke blitt helt ferdige. Jeg sliter med så tynne pinner, de er ikke helt enkle å strikke med, kanskje det har med vanen å gjøre? Kanskje med redskapen? Jeg prøve først med strømpepinner i metall, men det gikk litt bedre da jeg gikk over til en lang rundpinne og den metoden jeg liker best: to om ganga.
På forumet Uformelt fikk jeg noen gode råd om å strikke på tynne pinner: Prøv deg fram med forskjellige pinnetyper. Strikk foten som blir mest slitt på tynne pinner, skaftet på tykkere pinner. Jeg fikk også tips om gode strikkepinner, og tok derfor en tur på Husfliden for innkjøp. Håper mine nye pinner duger.
Jeg fortsetter å eksperimentere. Jeg har ruget på garnet Socks That Rock lenge, jeg fikk det av
Pinneguri i fjor, men nå har jeg endelig funnet et verdig sokkemønster til det flotte garnet. Den ene sokken strikker jeg på en lang rundpinne, den andre med mine nye strømpepinner. Garnet er lovende, det er veldig godt å strikke med, og fargefeltene lager et fint mønster. Jeg er i starten fortsatt, men jeg håper en av metodene fungerer, for som gammel speider gir jeg ikke opp! Jeg skal nemlig bli en habil strømpesokkestrikker på tynne pinner, for resultatene er jo bare uslåelig. Fortsettelse følger.