Jeg er ikke like flink lenger til å blogge mine strikkerier, jeg kan ikke love at jeg blir flinkere heller, men jeg tror jeg kan love at dette ikke blir en politisk blogg. Skal jeg fortsette å skrive irriterte leserinnlegg, kommer jeg til å lage en blogg som heter Judith sine irriterte notater eller noe sånt. Men bare så det er sagt, så syns jeg både hønsestrikk, redesign og gjenbruk er en form for samfunnskritikk, så vi er ikke bare kaffedrikkende skravlebøtter vi strikkere.
Genseren strikket jeg rett før sommeren, den er strikka i Alpaca Silk fra Rauma etter en PT-model. Sammen med alpakkagarnet har jeg strikket inn en tynn metallsytråd, det ga litt skimmer til fargen. Størrelsen er en blanding av L (på bolen opp til ermene) og M på resten, kom nemlig i skade for å legge opp feil masketall, men tror jeg fant ei greit løsning. Kanten nede ble veldig stram, det løste jeg med å hekle en fastmaskekant rundt for å hindre rakning.
Til slutt ble det en løs og ledig genser, men realiteten tok meg; jeg har vel egentlig nok gensere? Denne endte iallfall opp i skapet til søstra mi, håper den ble såpass fin at hun kan bruke den på litt kjølige dager på jobb.
hej Judith
SvarSlettsikken flot genser .
og det gør da slet ikke noget, at bloggen har lidt bid og kant :o)
at der er holdninger bag.
hilsen Mona
Den genseren så deilig og lett ut, herlig
SvarSlettKjempefin genser! Liker godt strikkeblogger med litt variert innhold jeg.
SvarSlettSå flott genser!!! Denne likte jeg!!!
SvarSlettLekker genser! Og jeg synes som deg at det er mye potensiale for samfunnskritikk og politikk i strikke-aktiviteter.
SvarSlettFlott og luftig genser, du må ikke slutte å blogge.
SvarSlettSkikkelig fin! Ser ut som en ordentlig kosegenser :)
SvarSlett