En rett og en vrang...

Tankeløs strikk, men jeg fikk litt dilla, syns det blei så enkelt og fint.

Slik strikker du en lang hals - eller bøff om du vil.
Legg opp 140 masker på en rundpinne nummer 4 og strikk ei rett og ei vrang maske så lenge du gidder. Min hals måler 40 cm, og er blitt akkurat passe lang og god.
Jeg har brukt to og et halvt nøste Mirasol, men velg et garn du syns er passe mykt.



Ei lue som passer til er jo også kjekt å ha. Denne er strikka i Hverdags fra Du store alpakka. Garnet er spunnet i 40% ull og 60% alpakka, og virker veldig lovende. Garnet er godt å strikke med, det er mykt som alpakka er, men jeg tror ulla i garnet vil gi det bedre hold enn ren alpakka.

Her er en omtrentlig oppskrift:
Jeg la opp 100 masker på pinne nummer 3,5 og strikket ei rett og ei vrang maske (1r 1vr). Jeg startet fellingen etter 20 cm.
Jeg felte ved å strikke to masker rett sammen og to masker vrangt sammen ei omgang. Deretter strikket jeg 8 omganger 1 r og 1 vr og gjentok ei felleomgang. Deretter to omganger 1 r 1 vr. Til slutt strikket jeg to og to masker rett sammen til jeg hadde ti masker igjen. Deretter dro jeg tråden gjennom de siste maskene og festet tråden.
Hel lengde på lua er 23 cm, da er den passe stor til at den kan brukes uten brett.

Og hvis du ikke er lei av å strikke ei rett og ei vrang etter disse to prosjektene, fortsetter du med et par pulsvarmere også, lange eller korte, alt ettersom. Her er en oppskrift jeg skrev ned i fjor.

Mammas gamle kjole

Dette er mammas gamle kjole. Det var min mormor som strikket den til mamma da mamma var under året. Året var 1943, og kjolen forteller om ei tid med knapphet på ordentlig garn, men samtidig om ei mor som ville pynte jenta si.



Garnet på skjørtet er sannsynligvis strikket av opprekksgarn, fargen er ikke det vi i dag vil kalle vakker, men detaljene på kjolen er vakre, bare se på de flotte ermene, og perlestrikkingen rundt kantene.

 

I dag er kjolen preget av tidens tann, men for meg er kjolen en liten skatt. Jeg ser for meg mormor som sitter og strikker i ledige stunder, strikker og tenker såre tanker.



I 1943 da mormor strikket kjolen, var hun alene med den lille jenta si. Morfar var sendt til Tyskland og familien satt hjemme og visste ikke når han kom hjem, eller om han kom hjem igjen.



Familien var heldig, morfar kom hjem i 1945. Og kjolen har vi tatt vare på, det er mye håp og lengsel i den.

Har du et strikket klenodie i ditt hjem? Vil du vise den og fortelle historien bak?

Jaywalker og flere pinneeksperimenter

Sokkene Jaywalker har jeg lenge hatt lyst til å strikke, men det tok litt tid før jeg endelig skjønte at mønsteret var perfekt for garnet jeg har ruget på siden i fjor. Garnet Socks that rocks fikk jeg av Pinneguri, takk igjen! Det ble flotte sokker, det var en god match dette, fargefeltene gjorde seg på dette mønsteret. Hvis jeg skal si en negativ ting om garnet, er det at det var veldig mye tvinn i det, jo lenger jeg kom innover i nøstet, jo mer snurret tråden seg, men bortsett fra det, var det et godt garn å strikke med.

Underveis har jeg eksperimentert med veldig tynne strikkepinner av forskjellige slag, og har vel kommet til en slags konklusjon når det gjelder pinner nummer to. Mine første eksperimenter finner du i dette innlegget, da fikk jeg mange gode tips i kommentarfeltet.



Jeg begynte på begge sokkene samtidig og strikket skaftene på dem på en 80 cm lang metallpinne nummer 2,5.
Erfaring nummer en: det var smart!

Da jeg kom til hælen gikk jeg over til pinne nummer 2, og strikket videre hver sokk for seg. Den ene sokken strikket jeg halvferdig på den lange rundpinnen i metall 80 cm.
Erfaring nummer to: Det fungerte adskillig bedre med en enn to sokker på denne måten.

På sokk nummer to strikket jeg videre fra skaftet med fire KnitPro trepinner nummer 2.
Erfaring nummer tre: Dette var veldig myke pinner, jeg klarte ikke å bli helt venn med dem, men jeg syns de var hakket bedre enn metallpinner i samme tykkelse. Metallpinnene blir "bulkete" etter hvert, men trepinnene holdt seg bra.

De to halvferdige sokkene strikket jeg over på en lang metallpinne 100 cm, jeg fullførte dem samtidig med denne pinnen.
Erfaring nummer fire: 100 cm rundpinne fungerte veldig bra.

Konklusjon/huskelapp til meg selv:
Neste sokkepar med veldig tynt garn strikkes slik: Skaftet strikkes på en 80 cm lang metallpinne nr 2,5. Resten av sokkene strikkes på en 100 cm lang metallpinne nr. 2. Men det blir ei stund til, nr 2 er og blir akkurat litt for tynt, og det blir litt for slow knitting for en utålmodig strikker.

Lang hals i Mitu

Det er høst og endelig tid for småstrikk. Luer, votter og halser, små lune plagg som blir kjapt ferdig, det er det jeg liker best. Denne gangen er det tenåringen som har bestilt en lang, hvit hals. Halsen er strikket i Mitu fra Rauma og er enda et nytt garnbekjentskap. Garnet er ei blandig av ull og alpakka og var godt å strikke med, håper det holder seg godt, i så fall blir det brukt igjen.



Jeg likte de enkle små flettene, ei maske foran to bak, enkle å strikke, og dekorative. Mønsteret har jeg funnet i Pt designhefte nummer 106, men jeg har lagt opp dobbelt antall masker. Halsen ble 68 cm. lang og 18 cm. bred.

Det er nok garn igjen til ei lue, men enn så lenge får luene fra i fjor holde. Hvitt går da til alt?

Gratulerer, Annemor!

Annemor Sundbø har fått statsstipend, og det er veldig, veldig velfortjent!

Jeg har flere ganger tidligere omtalt bøkene hennes som "strikkebibler", og jeg gjentar gjerne denne folkeopplysningen. Den boka jeg har hatt aller mest glede av Kvardagsstikk. Dukker det opp et mønster jeg lurer på hvor er fra, bruker jeg boka som oppslagsbok, og veldig ofte finner jeg mønsteret der.

Forrige uke var jeg på foredrag med henne på Husflidslaget der hun fortalt om strikking i strikkekunsten. Hun har funnet fragmenter av strikkeplagg, og brukt malerier som kilder for å finne ut mer om mønsteret og bruken av plaggene. Spennende!

Så nå får vi kanskje endelig ei bok om gamle luer, eller kanskje strømper? Jeg melder meg som prøvestrikker. Noen flere?