Varmt om halsen

De er fra høstens produksjon disse også. Halsen øverst ble en favoritt med det samme. Den er hekla i en tråd Isager Alpakka 1 og Noro, restegarn begge deler. Jeg brukte heklenål nummer fem, og hekla vaffelmønster med ei luftmaske mellom hver stav. Her er lenke til et vaffelmønster som lignet det jeg brukte, men husk luftmaskene mellom, da blir det et mer luftig mønster, perfekt for en hals.



Halsen i mohair er ikke tatt i bruk, jeg liker den gule fargen, men den passer ikke meg liksom. Mønsteret er fra et PT-hefte. Jeg har brukt det samme mønsteret før, i denne halsen i Mitu med dobbelt masketall. Den ble datteras favoritt, men mønsteret ble altså ikke like anvendelig som en enkel hals. Kanskje er det garnets feil? Eller fargen? Eller at halsen ble et enklet rør som ikke er så lett å dandere? Eller at kulda kryper ned i nakken?

Halsen under er mest til pynt, den er strikka i Puno etter PT-design 106-1659. Jeg kjøpte garnet bare for å teste det, en myk affære, men greit å strikke i. Diagrammet satt godt i fingrene etter hvert, så det var ikke nødvendig å bruke hjelpepinne, helt klart en fordel.



Og siden mønsteret var litt morsomt å strikke, strikka jeg like godt ei lue til. Jeg strikka en rapport (kun ei flette) i høyden før felling. Fellingen improviserte jeg, men så litt på lua Brambles Beret som jeg viste i dette innlegget. Det er morsomt å kombinere forskjellige mønster og lage sitt eget, og når man lager små plagg som luer, gjør det ikke så mye om det skulle bli mislykka heller.



Halser er i skuddet, store og varme og i mykt og lekkert garn, men ingen slår min gamle gode hals når det er kaldt ute. Jeg har vist den på bloggen før, det er fortsatt favoritthalsen min og har vært det i over 20 år. Kanskje jeg må strikke en til i litt friskere farger? Noen oppskrift på min gamle hals har jeg ikke skrevet ned, men denne halsen er heller ikke så dum, du rekker en før jul.