Tunikaen strikket på lykke og fromme er endelig ferdig. De siste omgangene tok lang tid. Tusen takk for alle de gode rådene jeg fikk i forrige innlegg. Men som Mette skriver, det er ikke lett å gi råd når man ikke ser den på. Her er den på og i bruk som hagetunika. Foreløpig er det en lang singlet fra Indiska som redder illusjonen av lengde. Garnet rakk litt lenger enn jeg fryktet underveis, så jeg tror ikke jeg strikker på en kant. Jeg tror heller jeg strikker en lang, hvit silketunika, med en fin kant nederst, til bruk under tunikatoppen.
Og nå litt mer gravearbeid. Det gamle epletreet skal få selskap av et nytt.
ah så fin den ble:) ser at dere har et herlig vær også,kos deg så masse!!!
SvarSlettså fin den ble og ser ut som været er godt hos dere også
SvarSlettFlott tunika! Gøy å følge den fram til ferdig produkt :-)
SvarSlettDen ble fin, og flittig i hagen er du også.
SvarSlettToppen ble fin den, og det gjør da ingenting at den er kort.
SvarSlettDen vart fin, og eg er heilt einig med deg om at det er betre og finare å heller ha noko langt under. Kledeleg slik du hadde den på her.
SvarSlettLag på lag er praktisk. Ser ut som om tunikaen passer deg perfekt. Det er spennende med slike prosjekter som man ikke aner hvordan skal bli.
SvarSlettDer var den ja:-)
SvarSlettfin topp, kan jo bare si at den ikke skulle være lengre da;-)