Januar ble grønn

Halsen er en gammel ufo, strikket på pinner nummer 3,5 i Silke-Tweed.
Restegarnssokkene med revehoder er strikket i Sisu. Nå er det tomt med både brunt, gult og grønt garn i den kvaliteten. Jeg har strikket på pinner nummer 2,5, men neste gang skal jeg prøve nummer 3, det tror jeg garnet tåler godt. Mønster til revehodene har jeg funnet i boka Hønsestrikk fra 70-tallet, hold utkikk etter den på loppemarkeder.



Lua er strikket i alpakkagarnrester. Den er strikket etter denne oppskriften, men jeg har lagt opp litt færre masker (84) og strikket den en cm kortere før felling.



Jeg fikk mer strikketid enn vanlig i januar, det resulterte i tre luer, en hals, et par sokker, ei jakke og en genser, en god start på året strikkemesig iallfall. På pinnene nå har jeg sokker i Norogarnet, jakke til 10-åringens lue og endelig skal Fantrøya fra 97 eller deromkring fullføres.

Jeg registrerer meg på Bloggurat.

En helt enkel stripegenser

Jeg var så heldig å overta fem bunter (570 gram) Noro (Silk Garden Sock) garn, som jeg ruget på det ei lita stund, før jeg fant ut at det skulle bli en helt enkel genser. Jeg valgte rundfelling denne gangen også, og strikket fra toppen og ned slik jeg gjorde på denne jakka. Raglanfelling ville kanskje vært et bedre valg, genseren ville ha sittet bedre og klumpet litt mindre over ermet. Men jeg er fornøyd, det er blitt en avslappende slaskeste kosegenser.



Jeg strikket på pinner nummer 3,5 og 4,5. Prøvelappen ble lomme, en detalj jeg er veldig fornøyd med. Som kanter valgte jeg helt enkelt rillestrikk.



Garnet er ei lita utfordring, fargeskiftene skal helst komme i riktig rekkefølge, så jeg måtte ta av litt garn når jeg startet på nye nøster. Stripene blir også bredere på ermene enn bolen, men det er jo bare sjarmerende.
Halsen er strikket i Silke-Tweed fra Drops, den er strikket helt enkel den også, rett opp og ned, og passer godt til Norostripene.



Det ble 200 gram garn igjen, som kanskje kan bli sokker eller noe annet fint, noen som har noen gode tips?

Lue med katteøye

Nye ting må man teste i blant, nytt garn og ny gammel teknikk kan bli en god kombinasjon.
Garnet er Andes fra Drops, en ny kvalitet i ull og alpakka som strikkes på pinner nummer ni. Teknikken Katteøye-mønster fant jeg i Hjemmets sy- og håndarbeidsklubb fra 60-tallet. Syns katteøynene gjorde seg godt på lua, neste gang skal jeg gjøre noen små endringer, kanskje prøve med vrange masker inni øyet, og teste mønsteret på tynnere garn? Lua ble strikket på en liten kveld, det er fordelen med tykt garn.

Jeg hadde planer om å ha lua selv, men tiåringen likte den så godt at hun fikk den. Alt garn klør på henne, men ikke dette, så hun har bestilt jakke til lua, ei lang jakke med belte til.

Velbrukte selbuvotter

Jeg ble jo litt rørt da venninna mi viste fram vottene sine, votter jeg strikka til henne for sikkert 20 år siden. Velbrukte var de også. I starten hadde hun lappa fint med maskesting, men etterhvert måtte hun gå hardere til verks. Utsidene av vottene er like fine, men det er jo ikke der det blir mest slitasje, neste skritt for håndflaten er kanskje å strikke ei helt ny hånd?

Selbuvotter er ikke det enkleste å strikke, og det krever litt øvelse å få de fine. Jeg husker at jeg strevde litt med rosa på denne votten, og fordi mønsteret gikk over ganske mange masker, måtte jeg strikke på tynne pinner. Men de ble flotte, og at de fikk den riktige eieren viser jo disse bildene.

Dusk må det være

Seksåringen hadde ei ribbestrikka lue i alpakka, god og varm på hodet syntes han, men den var litt kjedelig. En dusk ville han ha på den!



Da var det bare å leite etter garn i passende farge, klippe to ringer i litt stiv kartong og sette i gang.



Tråden surres rundt og rundt kartongene, gjennom hullet, tett i tett.



Litt lek med katten hører også med!



Når hullet er fylt med tråd, klipper du i siden av kartongene over alle trådene. Stikk saksa ned mellom de to kartongene og klipp forsiktig slik at trådene ikke faller ut av hullet, dette er en voksenjobb, (derfor ingen foto). Når trådene er klippet, tar du en lang tråd mellom de de to karkongene og strammer godt, (dette blir inni dusken). Friser dusken litt slik at den blir jevn og fin. For å få ullfibrene til å strutte, kan du dampe dusken ved å legge den i et dørslag over kokende vann.

Det var en gang en god ide...

Som ikke ble så bra i praksis...
Ideen var å prøve ut forskjellige garntyper i samme jakke. Garnet som er brukt er Vienna, Highlander, Nanuk, Eskimo, Silke-tweed, og 2-tråds Sjølingstadgarn i fargene rust og oransje. Noen av garntypene er vel utgått vil jeg tro, for dette er veldig 2003. Jeg husker jeg regnet med strikkefastheten for å få det til å stemme med tykt og tynt garn om hverandre.
Jakka ble nesten helt ferdig før jeg ga opp, kanten foran og i halsen ble absolutt ikke bra, men da gadd jeg ikke mer, de siste trådene ble heller ikke festet.

I kommentarene i forrige innlegg er det flere som skriver at ufoene ikke blir skrevet hjem om, derfor måtte jeg bare leite fram denne. De fleste mislykka tingene mine blir kastet etter hvert, men det er jo litt for galt med ei nesten ferdig jakke, derfor lå den nederst underst fortsatt.

Men nå henger den til spott og spe i stua, mens jeg grubler på om jeg skal rekke opp, kaste, levere til Fretex, eller tove og lage såler til støvlene av den. Forslag mottas.

Tar du utfordringen og viser fram ditt mislykka prosjekt?

Ikke noe å skrive hjem om...

Jeg er helt overveldet over alle de hyggelige kommentarene jeg fikk på innlegget om jakka, tusen takk. Har aldri fått så mange kommentarer før! Nå har jeg litt å gå på, så jeg tar sjansen på å vise fram et par av de tingene som ikke er noe å skrive hjem om. Lua er strikket i restegarnet etter sokkene og vottene i det fargeglade Onlinegarnet. Tiåringen ville ha lue som passa til, men det var ikke nok garn. Løsningen ble å strikke tre omganger Online og tre omganger gul Lanett. Fortsatt fargeglad, ja, men vellykket, tja, lua blir stort sett liggende igjen i skuffa om morgenen.



Og så var det vottene da, praktisk med varme ullvotter i kulda, men garn som er tvunnet sammen av fire tråder i forskjellige farger, blir altfor rotete i fargen. Nå ligger forresten vottene sannsynligvis under snøen et sted, der skjemmer de ingen.

Seksåringen måtte teste om de ville fungere som fotballhansker!



I år fullfører jeg en ting av gangen, og mitt prosjekt akkurat nå skal bli en fargerik genser i Norogarn. Jeg strikker fra toppen på denne også fordi jeg var usikker på hvor langt garnet ville rekke. Jeg liker garnet godt, liker blandingen av silke og ull og at det er litt ujevnt, men fargene er jeg litt usikker på om jeg liker like godt, det er noen som skurrer litt, så jeg er spent på resultatet.

Utfordring til deg: Hva skriver ikke du hjem om?

Rundstrikket jakke

Jakka jeg begynte på i romjula er ferdig. Den er rundstrikket fra toppen og ned, en veldig greit måte å strikke på fordi det er enkelt å prøve underveis. Masketallet har jeg regnet ut ved å ta mål på meg selv, og å strikke prøvelapp. Selve mønsterrapporten har jeg funnet i et Pingouinblad fra 1983.

Jeg la opp 180 masker, rundet den litt foran til halsen og la ut ca. 16 masker hver 4. omgang til jeg hadde ca. 300 masker, deretter delte jeg til bol og ermer. Fordi jeg strikket inn mønsterraporter, og ikke kunne legge ut masker i dem, måtte jeg fordele økningene på omganger uten mønster.

Garnet har jeg samlet på lenge, det lilla heter Lopi Crystal Fleece, det andre er en annen ukjent kvalitet. Det er veldig tynt, så jeg har strikket med dobbel tråd på pinner nummer 4,5. Garnet var litt stivt å strikke med, men ifølge banerolen var garnet kjent for sin mykhet, så jeg tok sjansen på at det ville bli mykere i vask, det ble det også.



Noen forbedringer er det alltid mulig å få til. Jeg skulle ha gjort den siste økningen før jeg strikket den nederste mønsterborden fordi den strammer litt. Jeg skulle også plukket opp litt færre masker til knappestolpen foran, og hatt i en ekstra knapp. Jakka vrir seg litt på grunn av tvinnen i garnet, men ikke så mye at den blir altfor skeiv. En annen ting er at mønstermaskene ser finere ut rett vei, så jeg burde kanskje strikket den nedenfra og opp, men alt dette får jeg justere neste gang.

For alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet, nå har jeg skjønt prinsippet med rundfelling også, det var jo slett ikke så vanskelig, og jeg syns mønsteret ble plassert i riktig høyde. Prøvelappen kom også til nytte, den ble brukt til lomme, så kom ikke her å si at prøvelapp ikke er lurt.

En ny rundstrikket genser er allerede på pinnene, for dette var gøy.

Sokker 2010

1. Sokker med bladmønster, 2. Tur med båden, 3. Sokker med bladmønster, 4. Sokker med enda et bladmønser, 5. Sokker i Zauberball, 6. Sokker

Noen storstrikker av sokker blir jeg aldri, men noen sokker strikket jeg i fjor. Garnet Wollmeise var et nytt bekjentskap, det ble tre sokkepar av det, i bladmønster til og med, en ny erfaring det også. Og som om ikke det var nok, lærte jeg meg teknikken med magic loop, så heretter blir sokkestrikkingen aldri den samme. Wollmeise var godt å strikke av, og bladmønsteret gikk også greit, og når man strikker to sokker på ei gang, gikk det som en lek, iallefall etterhvert.

Det fleste sokkene jeg strikket, har jeg gitt bort, sokker er supre sånn, det er praktiske gaver akkurat som votter. Et par beholdt jeg selv, og mine bladmønstrete sokker i Wollmeise får pluss i boka for å være fine, slitesterke og behagelige å ha rett på foten, de nupper litt, men de andre kvalitetene veier opp for det.

Ellers er jeg ikke en veldig avansert sokkestrikker, jeg strikker sokker slik jeg lærte av moren min. Jeg kan en hæl- og en tåfelling, men de gir god passform, så jeg har holdt meg til det. Mål for neste år er likevel å lære å strikke sokker fra tåa og opp, det virker som en supersmart måte å strikke på, både for å få god passform, og for å beregne restegarnet bedre.

Luer i lange baner

1. Lue i falsk patent, 2. Baggy bomullslue, 3. Duskelue, 4. Lue i alpakka, 5. Lue i restegarn, 6. Lue i Malabrigo, 7. Lua Blomst, 8. Annas enkle lue, 9. Lue med fletter

Her er et lite utvalg av de 33 (eller var det 34 eller 35?) luene jeg strikket i 2010. De fleste er helt enkle, men på noen av dem prøvde jeg ut nye mønster og garnkvaliteter også. Utvalget her er de luene som er blitt favoritter og mest brukt. 10-åringen i huset er også glad i luer, og hun som har satt meg til å strikke flere av dem etter at hun har tegnet og forklart.



Blant luene 10-åringen har tegnet er den enkle lua i Alfa med dusk. Lua over har jeg ikke blogget før, den bestilte hun til venninna si til jul i motsatte farger av sin egen lue. Mønsteret finner du her.



Den baggy bomullslua i striper er det også hun som har laget. Begge variantene jeg har strikket har hun brukt veldig mye, de er fine når det ikke er for kaldt. Mønsteret finner du her.



13-åringens favoritt er lua med falske fletter. Den første varianten strikket jeg i restegarn av alpakka, lua over er en julegave strikket i Alfa, den tredje varianten er i Smart. Har planer om å skrive ned mønsterdiagrammet etterhvert. En annen tenåringsslager er forresten lua i falsk patent.



Min egen favoritt er Annas helt enkle lue, strikket i Rowan feltet tweed, et nytt garn for meg, innkjøpt i all hast da jeg skulle på kurs og hadde glemt stikketøy. Jeg fikk ikke tatt så gode bilder av lua, så jeg har aldri bloggen den, dessuten er det ingenting spesielt med den, bortsett fra at den er blitt en favoritt likevel da. Mønsteret er her.

Mer om luene mine kan du lese under etiketten luer.

Votter i lange baner

1. Votten Blomst, 2. Votten Blomst - versjon to, 3. Heklevotter, 4. Votter i ribbestrikk, 5. Selbuvotter, 6. Hugin og Munin

Det ble noen votter i 2010 også. Her er et utvalg av dem, tilsammen ble det elleve par. Favoritten er nok vottene Blomst, som jeg strikkeet to par av, et i 2-tråds og et i 3-tråds ullgan. Jeg likte god å strikke dem, og så ble de utrolig vakre. Begge parene ble gitt som gaver, så jeg må nok strikke et par til meg selv også. Jeg ble også veldig fornøyd med de grønne heklevottene med ball på.
Vil du vite mer om de forskjellige vottene, finner du det under etiketter votter.



Vottene for kjærleik og fred (Selbu Peace and Love Mittens) har jeg ikke vist fram før. Mønsteret er det Torirot som har designa, det er forresten hun som har laget Blomstervottene også.



Vottene er strikket på pinner nummer 2,5 i 2-tråds Sjølingstadgarn. Mønsteret er ikke for nybegynnere, man må følge det linje for linje for at det skal bli riktig, men resultatet blir flott, så det er verdt jobben. Dessuten har det mange fine detaljer som peacemerket på tommelen, og hjertet inni hånda.



Også disse vottene endte under juletreet, så det spørs om jeg ikke må strikke et par til av disse også. Endringer jeg vil gjøre da, er å strikke selve votten på pinner nummer tre, og kanskje finne et garn som er litegrann tykkere.



Snøfnuggmønsteret inni hånda likte jeg veldig godt, det kunne blitt fint på en hel vott også, eller på ei lue?