Mønsterstrikka lue: Inga

Denne lua er ei av de fineste jeg vet om. Lua kalles Inga hat, og mønsteret er gratis om du har konto på Ravelry. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke den, men mønsteret krever litt konsentrasjon, derfor var det perfekt å plukke den fram nå i romjula. Jeg strikker mønsterstrikk med en tråd på hver finger, hovedfargen på pekefingeren, mønsterfargen på langfingeren. Her viser jeg hvordan. Jeg la skjøten i mønsterstrikkingen mellom de to hovedmønsterne, ikke midt i slik som diagrammet viser.

Lua er strikket i Daletta med pinner nummer 3,5. Jeg la opp med Kihnu Troi cast-on, en teknikk jeg fant i boka Folk knitting in Estonia av Nancy Bush. Et velment tips om du vil prøve selv, søk opp en video av teknikken på nettet, jeg reiv meg i håret mange ganger over tegningene i boka, men så var også teknikken helt ny for meg.

Første versjon av ferdig lue ble litt trang og liten, jeg kunne nok brukt et litt tykkere garn. Dessuten rullet kanten, så opplegget ble ikke helt vellykket. Problemet med rulling løste jeg ved å plukke opp masker i oppleggskanten og strikke på en vrangbord. Oppleggskanten ble dermed en fin kant, snedig.

Huskelapp: Jeg improviserte vrangborden, jeg strikket med to tråder, ei maske av hver tråd: hver maske av lilla tråd rett, hvit tråd: ei omg rett ei omg vrang. Jeg felte av på vanlig måte, men strikket hvit maske over lilla maske og lilla maske over hvit maske.

Andre versjon av lua ble jeg veldig fornøyd med. Jeg dampet lua lett og dro den i form, Daletta ble også veldig mykt etter dampingen, og lua lang nok til at jeg kan dra den over ørene om jeg trenger det. Og det trenger jeg vel strengt tatt i det snø og isødet vi har her sør.
Ha ei fortsatt fin romjul.

De aller beste vottene

Det var en liten venn av huset som kom med kommentaren i overskriften. Det er hyggelig når enkle strikkesaker settes pris på og blir brukt, så husets lille venn på åtte får selvfølgelig nye votter til jul. Helt enkle, men varme og bevegelige. Jeg har strikka i små og store rester av et 5-tråds strikkegarn fra Sjølingstad Uldvarefabrik, ispedd litt andre smårester så vottene er derfor ikke helt like. Garnet er ikke i salg lenger, men jeg tror Vamsegarnet til Rauma er ganske likt.

Huskelapp:
Jeg la opp 28 masker på pinner nummer 3,5. Vrangbord 1r 1vr 6 cm. La ut 6 masker til tommel, (2 masker hver 4. omg. tre ganger). Strikket inn merketråd til tommel over 8 masker når arb var 12 cm. Felte to masker i hver side når arb. målte 21 cm. Tommel over 16 masker, lengde 6 cm. Vottene passer 6-8-års hender. Hvert vottepar veier 60 gram.

  

Vottene Vargavinter ble gode varme votter de også. De er hekla med en tråd Finull og en tråd Faerytale med heklenål nummer 4. Det gikk med ca. 75 gram garn totalt. Jeg likte oppskriften. Det blir utrolig lekkert å hekle i bakerste maskeledd, garntypene fungerte bra sammen også. Det ble en veldig fin kant nede, der jeg lærte jeg en ny og smart måte å hekle på, vanligvis har jeg heklet ei omgang nede til slutt for å få en fin kant, men denne kanten er heklet som oppleggskant.

Når jeg først var i gang, måtte jeg legge opp til noen flere par. Jeg har nesten fullført par nummer to, men siden jeg liker votter som strammer litt rundt håndleddet best, la jeg opp litt færre masker.
 

Kanskje dette blir julestrikketøyet mitt? Har så vidt påbegynte damevotter med Liljer, mønstervotter er mine favorittvotter fortsatt.

Varmt om halsen

De er fra høstens produksjon disse også. Halsen øverst ble en favoritt med det samme. Den er hekla i en tråd Isager Alpakka 1 og Noro, restegarn begge deler. Jeg brukte heklenål nummer fem, og hekla vaffelmønster med ei luftmaske mellom hver stav. Her er lenke til et vaffelmønster som lignet det jeg brukte, men husk luftmaskene mellom, da blir det et mer luftig mønster, perfekt for en hals.



Halsen i mohair er ikke tatt i bruk, jeg liker den gule fargen, men den passer ikke meg liksom. Mønsteret er fra et PT-hefte. Jeg har brukt det samme mønsteret før, i denne halsen i Mitu med dobbelt masketall. Den ble datteras favoritt, men mønsteret ble altså ikke like anvendelig som en enkel hals. Kanskje er det garnets feil? Eller fargen? Eller at halsen ble et enklet rør som ikke er så lett å dandere? Eller at kulda kryper ned i nakken?

Halsen under er mest til pynt, den er strikka i Puno etter PT-design 106-1659. Jeg kjøpte garnet bare for å teste det, en myk affære, men greit å strikke i. Diagrammet satt godt i fingrene etter hvert, så det var ikke nødvendig å bruke hjelpepinne, helt klart en fordel.



Og siden mønsteret var litt morsomt å strikke, strikka jeg like godt ei lue til. Jeg strikka en rapport (kun ei flette) i høyden før felling. Fellingen improviserte jeg, men så litt på lua Brambles Beret som jeg viste i dette innlegget. Det er morsomt å kombinere forskjellige mønster og lage sitt eget, og når man lager små plagg som luer, gjør det ikke så mye om det skulle bli mislykka heller.



Halser er i skuddet, store og varme og i mykt og lekkert garn, men ingen slår min gamle gode hals når det er kaldt ute. Jeg har vist den på bloggen før, det er fortsatt favoritthalsen min og har vært det i over 20 år. Kanskje jeg må strikke en til i litt friskere farger? Noen oppskrift på min gamle hals har jeg ikke skrevet ned, men denne halsen er heller ikke så dum, du rekker en før jul.

Mitt vrange Topstykke

Ja, jeg strikker. Jeg har faktisk strikket en del i høst, men ikke blogget så mye av det. Det meste jeg strikker er jo vist før på andre blogger, jeg er nemlig sjelden først med det siste.

Her er er mitt Topstykke, og hvis dere ser nøye etter er det ikke helt likt de andre dere har sett. Mitt er speilvendt, litt vrang må man jo gjøre seg. Ellers har jeg fulgt oppskriften ganske nøye. Topstykket er strikket ovenfra og ned, garnet er Geilsk Tynd Uld.

Fordelen med å strikke en modell etter at alle andre har gjort det, er at man kan dra god nytte av andres strikkeerfaringer. Jeg fant ut at mange syns halsen var litt vid, derfor la jeg opp litt færre masker til ermene, og på pinne nummer 3 for å få den litt strammere i halsen. Resten av plagget er strikket på pinner nummer 3,5.

Det var lurt å legge opp litt færre masker på ermene, jeg strikket nemlig feil, dvs to ekstra runder med raglanøkninger som ble 24 masker ekstra på pinnen. Jeg gadd ikke rekke opp, men la opp noen færre masker under ermene. Jeg tror ikke det var så dumt, de fire ekstra omgangene gjorde plagget litt videre øverst.

Som dere ser av bildet, ble Topstykket ferdig mens det fortsatt var grønt i hagen. Jeg ble VELDIG fornøyd med den, og har brukt den masse. Garnet var supert å strikke med, pinne nummer 3,5 er favorittpinnen, passformen ble god, og plagget er passer tykt som hverdagsplagg. Prosjektet anbefales!

70-talls-tunika

Sånn så den ut da jeg overtok den, nesten ferdig strikket, men med ganske mange tråder å feste. Mamma begynte på den på slutten av 70 tallet, den ganga Hønsestrik var i skuddet. Men det skjedde med den, som det har skjedd med enkelte av mine prosjekter også, den ble glemt og gjemt.

 

Tunikaen er strikket i bomullsgarn på pinner nummer 2,5, egentlig ikke rart det er blitt et evighetsprosjekt. Men nå er den fullført og ca. 200 tråder festet. Jeg syns faktisk den ble ganske morsom, og den passet min mamma også! 

Kreativ strekking eller blokking?

Ordet blokking er nytt i mitt vokabular, jeg har alltid dampet og strukket plagg i form etter strikking. Men jeg har heller aldri vært noen stor sjalstrikker, og når det gjelder sjal er det blokking som gjelder nå, det har jeg fått med meg. Jeg vet forresten ikke om jeg liker ordet blokking i denne sammenhengen, jeg syns det er mer riktig å si strekke. Man blokker ut sko, og man blokker ut årer, men her spenner man ut et strikket sjal og strekker det i form.

Vanligvis skyller man sjalet opp, klemmer ut vannet, legger det flatt og bruker nåler for å holde det i form mens det tørker. Slik gjorde jeg også på Haruni-sjalet mitt, men det er litt dillete og temmelig plasskrevende, så jeg har funnet en enklere metode, kall det gjerne latmannsmetode. Da jeg la bildet over på Ravelry, fikk jeg et par kommentarer på min kreative metode, men effektivt var det iallefall, slik så sjalet ut før blokking:

Og slik så det ut etter. Jeg tviler på at latmannsmetoden er like god på alle typer sjal, men her gikk det greit, sjalet ble temmelige mye større og bladmønsteret trer fram.



Sjalet er Kiri, og det er mitt første ordentlige sjal med hullmønster. Jeg har strikket det i 2-tråds Sjølingstadgarn på pinner nummer 4. Jeg er ingen fan av veldig store sjal, så jeg strikket bare tolv mønsterrapporter før avslutningskanten.



Det er mye enklere å forholde seg til klesklyper enn knappenåler, så nå henger neste sjal på snora: Kaanan Shawlette. Dette tror jeg også blir bra. (Men blir jeg en riktig stor sjalstrikker skal jeg kjøpe meg en vaier til å spenne opp sjalet med).

Årgangsdaletta blir Marius

Jeg har igrunnen aldri vært på Mariuskjøret, men jeg blir jo påvirket av alle de flotte Mariusgenserne jeg ser på diverse blogger og nettet for øvrig. Det er også kommet ei ny strikkebok med Mariusmønster, den står enda ikke i bokhylla mi, men det er vel ikke så lenge til den havner der.

Mariusluene her er strikka i Daletta, mitt favorittgarn til barneklær. Mora mi strikka i si tid klær til oss i Daletta, og jeg har fortsatt noen nøster fra henne. Den fargerike lua øverst er nesten ekte retro, bare det gule garnet er av nyere dato. Den brune lua under er rester fra mine to Fanatrøyeprosjekter.

Mønsteret er fra Sandnesgarn, men jeg har improvisert litt med mønsterbordene. Pinner nummer 3,5, masketall 124 (126 på den store borden). Kjekke små prosjekter og kjekke gaver til små hoder.

Vil du se virkelig flotte og forseggjorte Mariusgensere, da er Daria sin blogg verd et besøk.

Med penn og papir skal landet bygges

Med penn og papir skrev jeg mange stiler i min tid på ungdomsskolen. Derfor ble jeg rent nostalgisk da jeg fant min egen tiendeklassing sittende med lekselesning og nettopp; penn og papir.

De to første årene på ungdomsskolen hadde hun og hennes medelever “sin egen” pc som hjelpemiddel både hjemme og på skolen. Ordførerens Kvalitetsmelding for skole og barnehage 2012 viser at elevenes digitale kompetanse har økt de årene kommunen har hatt denne pc-ordningen.

Men pc-en måtte elevene levere tilbake før ferien, og godt ute i skoleåret er de helt uten pc i skolearbeidet. Skolen har altså gått fra 100 % pc-tetthet til 0. Derfor gjør elevene lekser med penn og papir, og kan ikke lenger spørre en venn om hjelp med leksene gjennom chatten på Facebook. Er elevene heldige, kan de etter høstferien få mulighet til å låne en pc i enkelte skolefag, men med seg hjem får de den ikke.

Som pedagog lurer jeg på de pedagogiske begrunnelsene for å frata elevene et pedagogisk hjelpemiddel det siste avgjørende året i grunnskolen? Kan hende rådmannen er nostalgisk som jeg, eller mener den digitale utviklingen har gått for langt og må bremses?

På gårsdagens foreldremøte for 10. klasse nevnte ikke rektor pc-ordningen med et ord, jeg mistenker derfor at rådmannen ikke har noen pedagogiske begrunnelser, men at elevene er brukt i et politisk spill.

Åttitallet er tilbake

Forrige søndag viste jeg nittitallsgensere, denne gangen har jeg gravd ennå lenger inn i kleskottet hjemme. Genserne her har både moren min, søstrene mine og jeg stikket. De ser jo i første omgang ut som ganske greie gensere, der de ligger. Åttitallet er i vinden igjen, kanskje noen av dem kan få en renesanse?

Åttitallets gensere var store, veldig store, både bol og ermer var vide. Vi strikket mye i pasteller, rosa, lyseblått og mintgrønt, men også i svart og hvitt. Genseren i midten strikket jeg etter å ha sett et bilde av Madonna med svart og hvit genser, jeg tegnet av mønsteret, og laget min egen versjon. Jeg syns fortsatt den er fin, og hadde det ikke vært for den altfor store formen og den altfor store flekken midt foran, hadde jeg tatt genseren i bruk igjen.

Materialene på åttitallet var akryl, mohair og børsta ull. Jeg har fått en god strikkeoppdragelse heldigvis, det var ikke mye akryl som kom inn i vårt hus, men godt gammeldags ullgarn, det brukte jeg mye av.

To gode fettere er fotomodeller for mødrenes gamle gensere. Men børst ull kløøør, det var ikke lett å balansere midt inni en kløende genser.

 

Men litt morsomt var det, at mødrene deres har gått med disse rare genserne...

 

Og enda morsommere ble det, da de lange emene ble brukt til lekeslåsskamp, så det ble skikkelig action-bilde i bloggen dag.

Jeg tviler igrunnen på at de kommer i bruk igjen, ikke av meg i alle fall, men morsomme er de.

En ting skal åttitallagenserne ha, de er fortsatt gode og varme, i alle fall fant katten en lun plass. Kanskje noen av genserne skal få et nytt liv som kattetepper?

 

Frem fra glemselen

 

Mye rart man har strikket gjennom et langt strikkeliv. Disse tre genserne fant jeg under ei lita rydde- og kasterunde i heimen. Den røde er strikket på maskin i Mandarin Metit. Det er noe herlig tidlig nittitalls over den, mønsteret laget jeg selv, kort og vid som det skulle være på den tida.

 

Islenderen er et Raumamønster, strikket i akk så umulig garn, det var billig for en fattig student, men det var også alt. Og hva den mønsterborden har å gjøre midt på brystet, det skjønner ikke jeg nå 20 år etter.



Den brune genseren er en merkelig skapning, sammensatt av diverse gamle mønsterborder, litt Setesdal, litt Selbu, litt egenkomponert.

Sånn, nå er de dokumentert, til Freteks med dem! Samler du også gamle gensere i 20 år, før de får sjansen til å finne et bedre hjem?

Ferdig Olive

Jeg ser ikke så fornøyd ut på bildet, men jeg ble faktisk hundre prosent fornøyd med Olive. Litt vid, men den er så tynn at det gjør ingenting. Det er mitt første plagg i Geilsk tynd uld, jeg har hørt så mye positivt om holdbarheten til garnet, så jeg gleder meg til å bruke denne masse masse.

Jeg strikket etter oppskriften, men fordi jeg hadde strammere strikkefasthet regnet jeg ut masketall selv og endte opp med masketall til L for å få en S, genseren er stor i størrelsen.

Garnet på kantene er Dunlin fra Strik-design. Jeg kjøpte garnet for å teste det, kjøper ofte med meg et nøste eller to av garn jeg ikke har strikket med før. Garnet var veldig usmidig å strikke av på tynne pinner, men det ga faste fine kanter, så det egner seg til denne bruken. Digger fargen, både på genseren og kantene



Flere fakta:
Mønster: Olive av Helga Isager
Pinner: 2,5 på kantene og 3,5 på genseren
Garn: Geilsk Tynd Uld og Dunlin 

Driftwood og On the Beach

Her er de ferdige genserne, strikket fra toppen og ned som jeg beskrev i forrige innlegg.

Den øverste er Driftwood, designet av Isabell Kraemer. Jeg har stikket i Symre fra Telespinn, et nytt og veldig positivt garnbekjennskap. Jeg strikket på pinner nummer 4 for å få tilnærmet lik strikkefasthet som mønsteret (jeg blir litt lat om sommeren, gidder ikke regne om masketallet). Underveis tenkte jeg at garnet burde vært strikket på tynnere pinner, og var redd det skulle bli veldig slafsete. Resultatet ble en akkurat passe deilig og myk og god og varm genser, akkurat sånn som jeg liker best faktisk. Jeg liker best ull, sånn ordentlig ull, helst norsk. Telespinn sitt garn er i mohair, men fra norske geiter, og garnet er spunnet langt inni Telemark. Symre har veldig fin glans, som mohair kan ha, men det ble også overraskende mykt, mykere enn ull. Til sammen gikk det med 300 gram garn til genseren.

Prosjektet Driftwood anbefales også, jeg har strikket ganske slavisk etter mønsteret, siden dette var min første genser med formstrikkede ermer.



On the beach er veldig likt mønsteret til Driftwood, men har v-hals, designeren er den samme. Jeg strikket genseren på fem dager, måtte bare strikke ei stripe til og ei til... Jeg har strikket i garn jeg har ruget på veldig lenge, det er spunnet på Sjølingstad av ull og silke, og er et ganske lett garn, men litt matt i fargen som silke ofte er. For å utnytte garnet strikket jeg stripene 50 gram, det ble 29 omganger. Stripene er i to forskjellige lillafarger. Akkurat de to stripene ble jeg veldig fornøyd med, jeg strikket en veldig lik genser i min ungdom, den genseren ble helt slitt ut.

On the beach er strikket på pinner 4,5 og det gikk med litt over 300 gram garn. Jeg strikket genseren lett innsvinget, og ja, det blir flere sånne.

Om å strikke genser fra toppen

Genialt, det er det det er!
Den beige og brune genseren er strikket etter mønsteret til Driftwood. Jeg har fulgt mønsteret slavisk siden det var en ny strikkemåte for meg. Da genseren var ferdig, hadde jeg kun noen tråder å feste, ellers ingen montering, genialt det også. Driftwood var så morsom å strikke, at jeg straks måtte begynne på en til, denne gangen on the beach av samme designer. Det er samme prinsipp på dette mønsteret, men genseren har v-hals.

Begge mønstrene var veldig enkle å følge, men jeg strikket on the beach litt innsvinget, istedenfor A-form.

Prinsippet med å formstrikke genseren fra toppen etter dette prinsippet, vises ganske greit på underveisbildene:



Man begynner med å legge opp masker til hals (nakke), strikker fram og tilbake og legger ut masker til skuldrene. Det er genialt enkelt å prøve genseren underveis, slik at man eventuelt kan justere med færre eller flere masker eller omganger om det trengs.



Når skuldrene er strikket, begynner man å øke masker til ermene. Dessuten legger man ut masker til halsringing, eller til V-hals om man vil.



Før man deler til ermer og bol, legger man ut noen flere masker til bolen. Under ermene legger man også opp masker. Ermer og bol strikkes hver for seg. Jeg strikker som regel ermer først, det er tyngre å strikke ermer når bolen er ferdig, da er det så mye strikketøy å snu i fanget for hver omgang.



On the beach er stikket med bredere striper enn Driftwood. Jeg har strikket i garn fra lageret mitt, men jeg hadde ikke så mye av hver farge, derfor måtte jeg veie og beregne litt underveis. Jeg hadde 200 gram mosegrønt (i to innfarginger, men det så jeg først etterpå...) 50 gram av den sterke lilla, og 100 gram av den andre lillafargen. Jeg beregnet derfor at stripene skulle bli ca 50 gram brede for at de skulle bli like, og for å utnytte garnet.




Etter at stripene var ferdige, strikket jeg bare til det var slutt på det mosegrønne garnet, sa jeg at prinsippet var genialt?

Begge genserne er ferdige, men sluttbilder er vanskelige å få tatt, kanskje de kommer senere? Jeg kommer til å strikke flere gensere på denne måten, det var en utrolig morsom måte å strikke på. Noen endringer kommer jeg nok til å gjøre; jeg vil legge opp færre masker i nakken, dessuten vil jeg legge opp flere masker til ermene og litt færre til bolen, slik at genseren passer min kropp bedre.

Prosjektet anbefales, men pass deg, jeg tror det er vanedannende!

Retrojakke i Finull

Retrojakka er fullført. Mønsteret er Mod. 213-4 fra Rauma. Jeg har strikket i Finull på pinner nummer 3 og 3,5.



Fordi det å sy i ermer er ikke en favorittsyssel, har jeg strikket raglanfelling. Jeg er stor fan av raglanfelling, både fordi det er enkelt å strikke og plaggene gir god passform. Denne gangen lykkes jeg ikke helt med masketallet, jakka ble for vid i halsen. Jeg oppdaget det for seint, jeg skulle ha prøvd litt mer underveis i stikkingen og plukket opp færre masker langs halsen.



Ellers er jeg godt fornøyd. Jeg syns mønsteret er passe retro, fargene er fine, spesielt godt liker jeg det beigemelerte garnet. Det gikk med seks nøster beige, to nøster rødt og et nøste av brunt og gult, totalt veier jakka 400 gram. Finull er drøyt, det er ikke noe garnsluk, men jeg velger å strikke med litt tykkere pinner enn anbefalt. Jeg liker at det er litt løst strikket, plaggene blir mykere da.

 

Det er forresten kommet mer Finull i hus. Husfliden i byen solgte ut mange farger til 10 kroner nøstet fordi de ikke har plass til å ha hele fargespekteret i Finull. Synd for meg som kunde at de ikke har plass til alle fargene i butikken, men flaks at jeg fikk kjøpt så mange nøster for en billig penge. Nå blir det retrogul jakke også.

Fretexkupp

Jeg har ei venninne som har blikk for gode Fretexfunn, denne genseren vil jeg si er et kupp. Fine farger, godt håndverk og fortsatt pen. Jeg kunne godt tenke meg å kopiere denne, i alle fall strikke noe som ligner i et godt og varmt ullgarn.



Jeg har ikke klart å finne ut hvor mønsteret er fra, så jeg vil gjerne ha tips. Jeg tror kanskje den er strikket i Triplex som var et uslitelig garn fra Sandnes. Det er noe Valdres-aktig over noen av bordene, så den er kanskje inspirert av den? Uansett er det en flott genser.

 

Utfordring

Takk for utfordringen, Anne. Siden utfordringen er strikkerelatert, tar jeg den selvfølgelig. Anne ber meg svare på elleve spørsmål.

1. Hvorfor begynte du å blogge - og hvor lenge har du holdt på?
Jeg skrev mitt aller første blogginnlegg 10. desember 2008, da var jeg igang, men det var ikke før året etter jeg begynte å få litt mer dreisen på det. Jeg begynte å blogge fordi jeg ville bli litt mer oppdatert på nett, jeg ville lære teknikken rett og slett. Jeg fortsatte fordi det var så gøy å få tilbakemeldinger, og det åpnet seg et egen strikkeverden på nettet. Akkurat nå er jeg ikke så ivrig her på bloggen, har litt for mye annet å pusle med, men sån er det vel for mange av oss, det går litt i rykk og napp.

2. Hva er ditt mest vellykkede strikkeprosjekt gjennom tidene?
Det er vanskelig å svare på, men jeg er fortsatt veldig fornøyd med kjolen jeg strikka i fjor. Vendestrikk var morsom strikk. Jeg har blogget om den her.

3. - og det mest mislykkede?
Det er også vanskelig å svare på, jeg har så mange, sånn er det å strikke uten mønster. Denne ble ikke helt som jeg hadde tenkt.

4. Hvor henter du inspirasjon?

Selvfølgelig Ravelry, men også blogger og strikkeforum. Er jeg tom for ideer blar jeg i mine mange strikkeblader og bøker.

5. Topp tre blogger på din liste? (alle kategorier!)
Jeg liker mange blogger, men er ikke alene om favorittene Med Pinner, Monstermønster og A's Almanakk. Først og fremst liker jeg dem fordi de er lærerike og morsomme, og temmelig fri for snikk snakk om annet enn strikking.

6. Hvilken bok fra strikkebokhylla blar du helst opp i?

Enklet spørsmål: Annemor Sundbøs bok Kvardagsstrikk bør stå i enhver strikkers bokhylle. Jeg bruker den mye. Alt hun kan!

7. Hvem tyr du til når du står fast på strikke-/heklefronten?

Jeg bruker strikkeforum og strikkedamene jeg treffer på strikkekafe hver måned. Men jeg er ingen avansert strikker, så som regel fikler jeg det til.

8. Favorittverktøyet ditt - også på strikke-/heklefronten?
Gode rundpinner i forskjellige lengder, min beste pinne er i ibenholdt med spisse rette pinner, 80 cm i størrelse og 3,5 m.m.

9. Hvilken teknikk liker du best?
Jeg liker rette masker, enkelt og greit; alt man får til med rette masker, og så kan man strikke samtidig som man snakker, ser tv eller andre ting.

10. - og hvilken ny teknikk kunne du tenkt deg å lære deg?
Kommer ikke på en spesiell teknikk, men jeg skulle gjerne hatt tålmodighet til å strikke noen av de flotte sjalene som florerer på nettet.

11. Og siden det snart er sommer - hvor går drømmereisen?
Drømmereisen går til Italia eller sørlige Frankrike, men det er deilig i Danmark også... Der har de så mye fint garn.

Reglene for utfordringen sier:

- Each tagged person must answer the 11 questions given to them by their "tagger! and post it in their blog.
- Then, choose 11 new people to tag and link them in your post.
- Create 11 new questions for the people you tag to answer
- Go to their page and tell them they've been tagged!
- Do not tag back to the person who has already tagged you.

Jeg ser at flere har fått utfordringen nå, jeg har også fått den av Skrablera med litt andre spørsmål (har lånt noen av spørsmålene hennes til deg). For jeg gjør det heller slik: vil du svare på mine 11 spørsmål, er du velkommen til det. Jeg kjenner ikke alle som leser bloggen min, kanskje jeg finner en ny blogg på denne måten? Skriv i kommentarfeltet om du tar utfordringen.

1. Hva liker du best: Å strikke, hekle eller sy?
2. Hva er favorittgarnet ditt?
3. Hva strikker du helst, plagg eller småsttrikk?
4. Strikker du helst etter mønster, eller lager du dine egne ting?
5. Har du en håndarbeidsbok du liker ekstra godt?
6. Har du et prosjekt liggende bakerst, innerst i skapet som du aldri får gjort ferdig?
7. Strikker du en ting om ganga, eller strikker du på flere?
8. Hva slags teknikk liker du best?
9. Hvem lærte deg å strikke?
10. Kan du anbefale en spennende blogg eller nettside?
11. Hva vil du helst lese på en god blogg?

Min neste utfordring er forresten denne, nå skal nemlig Retrogenseren fullføres. 

Bake, rydde, ordne, fikse

Det bakes brød, kanelboller, brownies med mer for tida.
Gamle barnevognmadrasser har fått trekk med glidelås og nytt liv som madrass på hagebenken.

Bedene har fått litt opprydning, og noen av staudene er delt og har fått plass i nye bed.

 

I en bortgjemt krok i hagen har jeg plantet kattemynte. Det spørs om den overlever den hardhendte behandlingen fra kattene, både våre og naboens katt har lagt sin elsk på den lille planten.

 

Innimellom slagene sniker jeg meg til et par omganger nå og da på det røde hekleteppet og retrogenseren.
Nå gjenstår det å steke en kalkun og litt annen snadder, så kan konfirmasjonsgjestene bare komme. Tror vi kan love fint vær her sør også.

Se hvalen

Ja, jeg strikker (altså er jeg), men det er ikke mye som blir fullført for tida. Lua heter Whale watch hat, og er fra boka New England Knits. Jeg bruker lue så lenge jeg kan utover våren, denne er kanskje litt i varmeste laget, men på en sen kveldstur er den fin å ha. Garnet jeg har brukt er rester av tynt ullgarn på pinner nummer 3. Lua veier bare 42 gram, så den var ikke noe garnsluk akkurat.

Bølgeteppe

Enkelte ting tar litt lenger tid å fullføre enn andre, og trenger litt drahjelp. Bølgeteppet ble påbegynt for to år siden, men jeg var ikke helt fornøyd med fargene og la det vekk. Da jeg først tok det fram igjen gikk det egentlig radig, og jeg ble fornøyd med resultatet. Ferdig mål på teppet er 1,30 x 1,65 m. Jeg har brukt heklenål nummer 4,5 og mest 2-tråds Sjølingstadgarn, men også andre rester. Til sammen brukte jeg 900 gram.

Er forsøk på å forklare hvordan jeg har heklet: Jeg la opp 261 luftmasker, og heklet staver. I sidene tok jeg inn ei maske ved å hekle to masker sammen, så heklet jeg seks staver, deretter tre staver i neste maske, seks staver, deretter tok jeg inn tre masker ved å hekle tre masker sammen. Seks staver mellom økning (toppen) og felling (bunnen). (Dette er mest en huskelapp til meg selv, en god oppskrift er sikkert lett tilgjengelig på nett.)

 

Monstermønster hadde en god i ide i sitt siste innlegg: Nøste opp rotete garnnøster på nytt. det har jeg gjort, og her er neste teppeprosjekt presentert litt bedre enn sist. Teppet skal ligne på Turid sitt, syns dette er nydelig. Jeg planlegger å bruke heklenål nummer 4,5 som sist, fordi det brune teppet er blitt veldig lett og fint. Garnkvalitetene er 2-tråds Sjølingstadgarn og Finull, pluss litt smårester av andre typer.

Trenger fargetips

Jeg har begynt på påskestrikketøyet mitt som er ei jakke fra Rauma i Finull, mønster nummer 213-4. Jeg har valgt litt andre farger enn genseren i mønsterheftet, og valgte å erstatte den grønne fargen med en gul for å lage litt mer liv. Men da jeg begynte å strikke gult og beige sammen ble det altfor lite kontraster, og slett ikke fint. Dermed ble den grønne borden brun og den røde erstattet med gul, for gult må det jo være i et påskeprosjekt? Men nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal fortsette, eller om jeg skal rekke opp og forsøke en helt ny farge. Gode råd mottas.

 

Når jeg først er igang, må jeg vise det som kanskje blir et bølgeteppe nummer 2. Jeg har samlet sammen små og større mengder av røde, rosa og lilla farger i Finull og Sjølingstadgarn, litt andre garntyper er det også. Blir fargene for like? Kan jeg putte oppi resten av det gule nøstet fra genseren over? Sånne ting sitter jeg og grubler på en palmesøndag.

 

Til slutt et hjertesukk til Rauma, er det meningen at man skal ha kalkulatoren ved siden av seg når man bruker deres mønster? Jeg regner gjerne masketall og økninger og fellinger selv, men når jeg velger å strikke etter en oppskrift, er det fordi ønsker å slippe akkurat det. Oppskriften skal fortelle hvor i mønsteret jeg skal begynne å strikke for at mønsteret skal gå opp, på ermet må jeg selv regne ut hvor midtmasken er. Oppskriften sier heller ikke noe om hvordan man plukke opp maskene langs vrangborden, med metoden jeg bruker (en maske innenfor) blir masketallet feil.  Æsj!

Siste par vanter ut...

Trådfesting er det kjedligste med hele strikkinga. Jeg er sikker på at den som starter et monteringsfirma for strikkeplagg, vil få oppdrag nok... Men sesongens to siste vottepar er fullført. Fingervantene har ligget som vrangborder to - tre år, men i vinter plukket jeg dem fram igjen. Bestemte meg for fingervanter i perlestrikk, men feilberegnet masketallet litt, så vantene ble altfor store.



Mannen har litt større hender enn meg, så da ble vantene hans, sikkert gode å varme på hende når han sykler til jobb om morgenen. Jeg har stikket vantene i to tråds pelsull fra Holen ullverksted. Garnet er håndfarget og har flotte farger som er vanskelig å få fram på bilder. Pinner nummer 3.

 

Stripevottene er strikket i restegarn av Tykk alpakka fra DSA, Malabrigo, Alfa og Daletta i vrangborden. Jeg har strikka fra toppen og ned så langt garnet rakk. Pinper nummer 3,5, så votten er blitt ganske faste. De kommer til å tove litt, men garnet er mykt og varmt.